Vaskulær demens

Vaskulær demens oppstår oftest som følge av et hjerneslag (hjerneinfarkt), men kan også være resultat av andre sykdommer eller skader som påvirker hjernens blodårer. Vaskulær demens etter hjerneinfarkter kan enten skyldes få store hjerneinfarkter eller multiple (mange) små hjerneinfarkter.

Symptomer

Vaskulær demens kan oppstå i alle deler av hjernen. Derfor varierer symptomene etter hvilke områder som er påvirket. Ofte er det problemer med hukommelse, konsentrasjon, språk og det å finne frem. Symptomene kan oppstå gradvis eller brått.

Årsak

Vaskulær demens skyldes svikt i blodtilførselen til hjernen, som igjen kan ha flere årsaker. Flere hjerneslag/blodpropper er den vanligste. Selv ett enkelt hjerneslag kan føre til demens hvis det har skjedd i spesielle områder i hjernen. En annen årsak kan være sykdom i de små, dypereliggende blodkar i hjernen. Sviktende blodtilførsel til hjernen, for eksempel ved hjertestans kan også være en årsak.

Utbredelse

Blant alle som har demens i Norge, anslår man at 15–20 prosent har vaskulær demens. Sjansen for å få vaskulær demens øker med alderen, og det er flere tilfeller blant menn enn kvinner. Med økende alder er det mer vanlig med blandingsformer av demens.

Vaskulær demens (aldring og helse)

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om demens bør fastlege tilby basal demensutredning i tråd med nasjonal faglig retningslinje om demens. Det er en fordel om legens utredning foregår i samarbeid med personell fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, gjerne hukommelsesteam / demensteam.

Vanligvis skjer utredning, behandling og oppfølging av demens via primærhelsetjenesten. I noen tilfeller henviser fastlegen til spesialisthelsetjenesten, f.eks. ved tidlig debut, atypiske symptomer, uavklart diagnose, komplisert sykdomsbilde m.m.

Utredning

Demensutredning starter vanligvis hos fastlegen, gjerne med pårørende til stede forutsatt at pasienten samtykker til det. I noen tilfeller henvises pasienten til spesialisthelsetjenesten for videre utredning.

Demensutredning innebærer alltid

legeundersøkelse – lege vurderer behov for blodprøver, bildeundersøkelse av hjernen eller andre undersøkelser
samtaler med pasient og pårørende om funksjon i det daglige og endringer i mental (kognitiv) funksjon i løpet av de siste årene
tester av kognitive funksjoner (hukommelse, oppmerksomhet, språk og lignende

Demens - geriatrisk poliklinikk

Behandling

Det er ikke mulig å helbrede vaskulær demens, men tilstanden kan bedre seg lang tid etter et gjennomgått hjerneinfarkt. Mye kan gjøres for å unngå at sykdommen forverres, spesielt ved å unngå nye hjerneslag.

Forebyggende behandling vil si å jobbe med risikofaktorene. Det betyr for eksempel å være fysisk og mentalt aktiv, regulere blodtrykket, senke kolesterolet, og eventuelt bruke blodfortynnende medisiner. Diabetes bør være godt regulert.

Medisinsk behandling

Vaskulær demens kan ikke helbredes med medisin. Riktig medisinering handler i større grad om å få kontroll på sykdommer og tilstander for å forebygge nye hjerneslag.

Til pasienter med vaskulær demens anbefales det vanligvis ikke legemiddel mot demens av typene kolinesterasehemmere og memantin.

Andre anbefalinger kan gjelde når det er snakk om blandet demens. De eldste med demens har ofte en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens.

Atferdsmessige og psykologiske symptomer kan behandles som ved andre demenssykdommer.

Helsedirektoratet har anbefalinger for medisinering for pasienter med vaskulær demens.