SCAD behandles i akuttfasen likt med andre typer hjerteinfarkt. Det blir tatt EKG, blodprøver og ofte ultralyd av hjertet. Ved mistanke om hjerteinfarkt blir de aller fleste pasienter undersøkt med koronar angiografi eller CT koronarkar. Koronar angiografi bidrar til riktig diagnose og videre behandlingsstrategi.
Spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD)
Spontan koronararteriedisseksjon (SCAD) er en relativt sjelden årsak til kransåresykdom og akutt hjerteinfarkt.
Vi vet ikke helt hvorfor SCAD oppstår. Av en eller annen grunn oppstår det en rift eller blødning i arterieveggen i en av kransårene som gir blod til hjertemuskelen.
Riften/blødningen kan forårsake en innsnevring i kransarterien. Da får hjertet mindre blod. Dette kan føre til at man får et akutt hjerteinfarkt.
Alvorlighetsgraden avhenger av hvilken kransarterie som er rammet og om blodstrømmen er delvis bevart eller ikke. SCAD skyldes ikke aterosklerose og fettavleiringer i kransårene, slik som ved de fleste andre hjerteinfarkt.
Det finnes ingen enkeltårsak som kan forklare hvorfor noen får SCAD. Tilstanden er knyttet til en rekke faktorer, der den sterkeste faktoren er kjennetegnet med at over 90 % av pasientene er kvinner. SCAD er også forbundet med graviditet, tiden rundt overgangsalderen, migrene, hypertensjon (høyt blodtrykk), bindevevssykdommer, og både fysisk og emosjonelt stress.
Med unntak av høyt blodtrykk, er SCAD ikke assosiert med de vanlige risikofaktorene for hjerte- og karsykdom som diabetes, høyt kolesterol, røyking og arvelighet.
Forekomst
Tilstanden sees hyppigst hos yngre og middelaldrende kvinner og er antatt å være årsak til cirka 35 % av hjerteinfarkt hos kvinner under 50 år. Tilstanden skiller seg fra andre typer hjerteinfarkt både når det gjelder forekomst, risikofaktorer, behandling og oppfølging.
Symptomer
Symptomene ved SCAD er de samme som symptomene ved angina pectoris og hjerteinfarkt. Plutselige klemmende smerter sentralt i brystet er et typisk symptom på hjerteinfarkt og dermed også ved SCAD.
Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armer, mellom skulderbladene, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øverste del av magen. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette, tungpust og akutt oppstått slitenhet/fatigue.
Utredning
Behandling
Akuttfasen
Den viktigste behandlingen i akuttfasen er ro og hvile med normalt blodtrykk og puls slik at kransåren får tid til å tilhele. Risikoen for komplikasjoner (økende SCAD i kransåren eller ny SCAD) er klart størst de første dagene etter at man har fått påvist SCAD.
Du blir som regel observert i sykehus de første 5 dager.
I denne perioden starter du som regel behandling med en mild blodfortynnende medisin (acetylsalisylsyre) og betablokker. Behandling med betablokker er forbundet med mindre forekomst av ny SCAD og ansees derfor som en viktig behandling ved SCAD.
Flere ulike typer blodfortynnende medisin gis kun til de få som har fått behandling med stent i kransåren. Hvis du har høyt blodtrykk får du i tillegg blodtrykksenkende medisin.
Annen behandling
SCAD skiller seg fra andre typer hjerteinfarkt også med tanke på behandling.
PCI-behandling med stent (PCI = percutaneous coronary intervention) har høyere risiko hos pasienter med SCAD og er i større grad mislykket enn hos andre. I tillegg er det vist at forandringene i kransåren ved SCAD som vi ser ved undersøkelsestidspunktet normaliseres på sikt uten videre tiltak. Det er derfor sjeldent at pasienter med SCAD får behandling med «utblokking» og stent i kransåren.
Som ledd i utredning etter SCAD tar man ofte en CT-undersøkelse av alle de store blodårene i kroppen. Dette kan gjøres både under innleggelsen og poliklinisk i etterkant. Formålet med undersøkelsen er å se om det foreligger forandringer i andre deler av karsystemet.
Det er spesielt to tilstander som er assosiert med SCAD: Fibromuskulær dysplasi (FMD) i nyrearterier og utposninger på blodårene til hjernen (cerebrale aneurysmer). Dersom man finner slike forandringer på undersøkelsen vil man ta stilling til videre kontroll og behandling av dette.
Oppfølging
I tiden etter å ha hatt SCAD er det mange pasienter som kan kjenne seg usikre på fysisk kapasitet. Det er også mange som kan kjenne på uro og engstelse. Dette blir bedre på sikt. Å snakke med lege eller sykepleier under sykehusoppholdet kan være til god hjelp.
Smerter
Mange har ubehag og smerter i brystet i tiden etter SCAD. Det er vanlig at disse plagene avtar i løpet av de første 6-12 ukene.
Kontroll
Hos mange sykehus skal du ha kontroll på poliklinikken etter 12 uker, fysisk eller på telefon.
Ved denne kontrollen gjennomgår vi hendelsesforløpet, aktuelle symptomer og faste medisiner. Vi snakker også om fysisk aktivitet (se under). Hos noen pasienter er det aktuelt å snakke om graviditet, prevensjon og annen hormonbehandling.
Merk at det er svært viktig at kvinner som ønsker å bli gravide etter SCAD tar opp dette med kardiolog.
Vi anbefaler jevnlig kontroll av blodtrykk hos fastlege. Dersom du utvikler høyt blodtrykk bør det være lav terskel for behandling hos pasienter med tidligere SCAD.
Trening
Det tar cirka 3 mnd for at forandringene i kransåren ved SCAD tilheler. I denne perioden anbefaler vi som regel ikke hard fysisk aktivitet. Vi anbefaler rolig til moderat fysisk aktivitet som gå- og sykkelturer, lett jogging, svømming osv.
Etter de første 3 mnd kan man øke både intensiteten og varigheten av fysisk aktivitet.
Det er viktig å ikke bli inaktiv selv om du kan ha bekymringer rundt helsen.
Vi anbefaler ikke langvarig høy-intensiv trening, styrketrening med tunge vekter (spesielt med bruk av bukpresse) eller ekstrem utmattelse. I tillegg anbefaler vi god oppvarming slik at den økte blodstrømmen i kransårene under trening skjer gradvis.
Vi anbefaler at du deltar på tilpasset hjertetrening i regi av ditt lokalsykehus, gjerne etter 3 mnd. Du vil bli henvist i forbindelse med ditt sykehusopphold, men dersom du ikke hører noe kan det være lurt å ta en telefonsamtale til ditt lokalsykehus.
Vær oppmerksom
Dersom du opplever sterke smerter i brystet eller smerter som minner om det du kjente på ved innleggelse anbefales det å straks ta kontakt med lege.
Sist faglig oppdatert 29.04.2026
Kontakt
-
Kontakt Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger
Oppmøtested
Planlagt innleggelse og dagbehandling
Ankomstregistering i Medisinsk ekspedisjon i fjerde etasje.Poliklinikk
Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen.Sengeposten (medisin B) ligger i fjerde etasje.
Medisinsk overvåkningsavdeling (MOA) ligger i femte etasje.
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Praktisk informasjon
-
Kontakt Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Namsos
Oppmøtested
Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen. Hjertesviktpoliklinikken, Kardiologisk lab og sengeposten Medisin H5 ligger i femte etasje i hovedbygningen.
Sykehuset Namsos
Havikvegen 8
7803 Namsos
Transport
Praktisk informasjon
