Diagnose

Overarmsbrudd

Brudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder), brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) og brudd nederst i overarmen.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.

Utredning

Dersom vi mistenker brudd, tar vi et røntgenbilde for å påvise eller avkrefte dette.  Legen vil også gjøre en klinisk undersøkelse.

Det hender at brudd i overarmsbeinet kan gi skade i kar og nerve. Radialisnerven er spesielt utsatt ved skaftbrudd, da den ligger helt tett innpå beinet og snor seg rundt beinet i overgangen til nedre tredjedel. Utfall i denne nerven kan gi såkalt drophand, det vil si at du ikke klarer å strekke ut i håndleddet. De fleste tilfellene er forbigående, og nerven vil som regel komme seg etter noen måneder.

Behandling

De fleste overarmsbrudd blir behandlet konservativt, det vil si uten operasjon – ofte med en overarmsortose eller gips og fatle. Feilstilling i bruddet aksepteres når det ikke har noe konsekvens for funksjonen i armen.

I noen tilfeller er det behov for operasjon. Som oftest er det typen brudd som avgjør dette. I noen tilfeller er ikke konservativ behandling mulig på grunn av smerter. Brudd i nedre del av overarmsbeinet blir oftere behandlet med operasjon, og ved brudd inn i albueleddet anbefaler vi ofte operasjon.

Ved brudd helt nederst i overarmen, gjerne inn mot albueleddet, er det viktig å gjenopprette en god stilling på dette. Det blir da vanligvis satt inn to plater som gjør bruddet så stabilt at du slipper gips. Det er viktig å komme i gang med bevegelsestrening så raskt som mulig, slik at du unngå at albuen stivner.

 

Oppfølging

Brudd i overarmen følges opp med røntgen og klinisk kontroll etter 2, 6 og eventuelt 12 uker. Dette gjelder etter både operativ og ikke operativ behandling.

Dersom du får ortosebehandling, er det viktig at du beveger armen og strammer ortosen etter hvert som det er behov for det. Gipsteknikere på sykehuset kan hjelpe deg med å lage eller tilpasse en ortose som fungerer bra for deg.

Vær oppmerksom

Noen ganger kommer det bakterier i operasjonssåret, noe som kan føre til en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon.

Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.

Kontakt

Sykehuset Namsos Ortopedisk avdeling, Sykehuset Namsos

Kontakt Ortopedisk avdeling, Sykehuset Namsos

Oppmøtested

Planlagt innleggelse og dagkirurgi: Ankomstregistrering i Akuttmottaket.

Ortopedisk avdeling har sengepost i tredje etasje (D3). Poliklinikk ligger i første etasje.

En bygning med et helikopter foran seg

Sykehuset Namsos

Havikvegen 8

7803 Namsos

Transport

Planlagt operasjon (dagkirurgi og innleggelse)

Mandag - fredag, klokka 08:00 - 15:30

Inntakskontor ortopedi

Tlf: 74 21 56 51

Inntakskontor kirurgi

Tlf: 74 21 52 84

Inntakskontor fedme

Tlf: 74 21 53 93

Inntakskontor øye

Tlf: 74 21 55 71

Inntakskontor øre nese hals

Tlf: 74 21 55 54

 

Alle avbestillinger / utsettelser av planlagte operasjoner skal skje raskest mulig og i inntakskontorets åpningtid. Avlysning i forbindelse med akutt sykdom etter inntakskontorets åpningstid:  

Øye - ring Inntakskontor øye (tlf: 74 21 55 71) klokka 08:00 på operasjonsdagen

ØNH, ortopedi, kirurgi og fedme - ring sykehusets sentralbord (tlf: 74 21 54 00), og be om å få snakke med vakthavende anestesilege.

 

Poliklinisk time

Kirurgisk poliklinikk (ortopedi og kirurgi)

Fedmepoliklinikken

Kreftpoliklinikken

Øre/nese/hals avdelingen (ØNH)

Øyeavdelingen