Diagnose

Astma hos barn og unge

Astma kjennetegnes ved at det i perioder er vanskelig å puste (pustebesvær). Innsiden av luftveiene er dekket av en slimhinne. Ved astma fører en betennelsesreaksjon til hevelse i slimhinnen og det dannes et seigt slim. Den glatte muskulaturen i lungene trekker seg sammen og luftveiene blir trange. Dette gjør at det blir tungt å puste.

Introduksjon

Tegn på pustebesvær kan være rask pust, forlenget utpust med pipelyder, bruk av ekstra muskulatur for å puste, hoste, oppkast av slim, oppheiste skuldre og utvidelse av nesebor.

Forekomsten av astma hos barn og unge har økt de siste tiårene. Årsakene er ikke sikkert kjent, men forskning tyder på at allergi, arv og miljø spiller en rolle.

Illustrasjon av normalt luftrør og løftrørunder astmaanfall

Bildet viser et normalt luftrør (øverst), og luftrør under et astamanfall (nederst)

Utredning

For å finne ut om et barn har astma er det viktig å kartlegge sykehistorien, spesielt hos de minste barna som er for små til å få gjennomført lungefunksjonstester.

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand.

Hos barn fra 4 til 6 år og hos ungdom kan det utføres ulike lungefunksjonstester.

Prikktest (allergitest)

Prikktest er en allergitest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen kan vise om det blir en reaksjon i huden når det legges på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel egg, melk, bjørk og gress.

Blodprøver

Det er ingen blodprøver som kan vise at et barn eller ungdom har astma. Det er vanlig at barn og ungdom har både allergi og astma. Allergiske reaksjoner kan gjøre barnets astma verre. Derfor er det vanlig å gjøre allergitester som del av utredningen for astma dersom det er symptomer på allergi. For å undersøke hva barnet/ungdommen reagerer allergisk på kan vi gjøre en allergitest (prikktest) eller vi kan måle mengden IgE antistoffer i blodet og måle de spesifikke IgE antistoffer for eksempel mot husstøvmidd, forskjellige pollen og matvarer.

Dersom barnet eller ungdommen bruker store doser med inhalasjonssteroider kan det være aktuelt å gjøre en Synacthentest. Denne testen sjekker barnets eller ungdommens evne til å lage kortisol og se om det er tegn til binyrebarksvikt.           

Noen barn og ungdommer synes det er vondt og/eller litt skummelt å ta blodprøver. For at det ikke skal gjøre vondt vil vi gi tilbud om bedøvelseskrem (Emla) som smøres på huden en time før blodprøven skal tas.   

Blodprøver til allergi må tas fra en blodåre i armen. Ved Synacthentest får du en dose syntetisk hormon (ACTH)  intravenøst. Deretter måles kortisolnivået i blodet etter 30 og 60 minutter. Legen vil gå gjennom resultatet når svaret er kommet fra laboratoriet.

Bodybox (helkroppspletysmografi)

Spirometri gir ikke informasjon om det volumet av luft som er igjen i lungene etter en maksimal utånding. Undersøkelse i bodybox  gir informasjon om den totale mengden luft i lungene og hvor mye luft som er igjen i lungene når barnet/ungdommen har pustet helt ut.

Tredemølletest

Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.

Herjetest         

Denne testen benyttes ved undersøkelse av anstrengelses utløst sammentrekning i luftrørene hos små barn som ikke klarer å løpe på tredemølle. Istedenfor løp på tredemølle foregår testen i gymsal eller ved å løpe i gangen på sykehuset. Barnet skal løpe så raskt som mulig uten å ta pauser. Det blir lyttet med stetoskop på de barna som ikke klarer å gjennomføre spirometri.

Røntgen av lungene

Legene kan ikke stille en astmadiagnose ved røntgenundersøkelse, men vi tar ofte røntgenbilder for å utelukke andre sykdommer som også kan gi symptomer i  lungene.

Direkte bronkial provokasjonstest (metakolintest/PD20)

Testen gjøres for å finne ut om luftveiene er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling.

Diffusjonskapasitet

Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Diffusjon gjøres for å utelukke andre sykdommer.


På små barn som ikke kan gjennomføre spirometri, kan det være aktuelt å måle tide flow volum kurve.

Behandling

Målet med astmabehandling er at barnet eller ungdommen skal være minst mulig plaget av sine astmasymptomer.

Inhalasjonsbehandling er den vanligste behandlingsmåten.  Ved inhalasjon kommer medisinene ned i luftveiene.  Inhalasjonsbehandling gis for å fjerne symptomer og som forebyggende behandling. 

Symptomlindrende behandling (beta2-agonister) virker raskt, de åpner opp luftveiene og gjør det lettere å puste.

Forebyggende behandling (kortison) har effekt på lang sikt og er svært viktig i behandlingen av astma. De skal forhindre at det kommer symptomer på astma.

Se instruksjonsfilmer for bruk av inhalatorer på felleskatalogen.no

Oppfølging

De fleste barn og ungdommer med astma kan leve et helt normalt liv.

Om lag halvparten av alle barn som får astmabehandling i alderen 1-3 år vil ikke lenger ha astma når de begynner på skolen. Noen fordi de har andre sykdommer som årsak til hoste og tungpust, men de fleste fordi astmaen forsvinner av seg selv, og da helst hos de med mild til moderat astma.

Symptomer på astmaen bedres ved riktig medisinbruk. Medisineringsplan settes opp og justeres ved behov sammen med barnet eller ungdommens lege.  Inkludert i medisineringsplanen er at foreldre til små barn og ungdommene selv bør lære å justere sin egen medisinering utfra hvilke symptomer de har. Nødvendige kontroller blir avtalt.

Kontakt

Sykehuset Levanger Barnepoliklinikken, Sykehuset Levanger

Kontakt Barnepoliklinikken, Sykehuset Levanger

Oppmøtested

Innsjekking via automat ved hovedinngang. Ved innsjekk vil du få beskjed om oppmøtested. 
Bygningsfasade på Sykehuset Levanger. Foto.

Sykehuset Levanger

Kirkegata 2

7601 Levanger