Angst hos barn og unge

Angst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.

Å føle seg redd av og til er helt normalt. Noen mennesker blir redde for så mange ting at det blir et problem i hverdagen. Det hindrer dem i å gjøre de tingene de ellers ville ha gjort. Da kalles det angst. Det er viktig å finne ut av hvordan du gradvis kan begynne å føle deg mindre redd. Noen klarer dette på egenhånd, mens andre får det til i samarbeid med voksne som kan mye om grunner til angst.

Når barn og unge forteller at de er veldig mye redde, er det viktig å forstå hvorfor det har blitt sånn. Av og til kan man se at ungdom er mye redde fordi de opplever eller har opplevd skremmende og forvirrende ting. Av og til har angsten oppstått tilfeldig, og så har det blitt verre - helt til det er vanskelig å kontrollere. Da forsøker man å finne måter å skape nok trygghet til at en sammen kan finne ut av hvordan møte denne angsten. En kan utfordre den, slik som for eksempel ved fobier - eller snakke og tenke sammen om vonde og skremmende opplevelser.

Å få mer kunnskap om angst kan være til god hjelp. Ved hjelp av forslag om hva som kan gjøre deg mindre redd, greier mange seg godt på egen hånd. Hvis det er vanskelige opplevelser som har skapt angsten i utgangspunktet, så må man passe på at man også får hjelp med årsaken til angsten.

Det er mange gode metoder for å bli kvitt angst.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Alle henvisninger som mottas i spesialisthelsetjenesten skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriften for å kunne avgjøre om:

pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Vurder henvisningen

Vurder om henvisende instans eller pasienten skal kontaktes for ytterligere opplysninger eller om pasienten skal innkalles til undersøkelser før beslutning om rettighetsstatus fattes. Dette må i så fall skje innen vurderingstidens utløp.

Finn den tilstandsgruppen som passer best for henvisningen

Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand i forhold til alle tre vilkårene i prioriteringsforskriften og sammenlikne med veiledertabellen.

Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten og konkluder med ett av følgende utfall for hver pasient:

pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
pasienten har ikke behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Dersom det gis rett til prioritert helsehjelp, avgjør hva som er medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte.

Gi en dato for når pasienten skal møte opp. For rettighetspasienter må denne datoen være tidligere enn fristdatoen.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Utredning

Du og dine foresatte kalles inn til et møte med Psykisk helsevern barn og unge. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig.

I første samtale møter du en behandler som oftest er lege, psykolog, sykepleier eller pedagog. Vi snakker sammen om hvordan du har det hjemme, på skolen og sammen med venner. Du og dine foresatte blir ofte bedt om å fylle ut noen spørreskjemaer. Noen ganger kan det være aktuelt at noen fra Psykisk helsevern barn og unge kommer og hilser på deg for å se hvordan du har det hjemme eller på skolen. Når vi har forstått bedre hva du strever med og hvordan vi best kan hjelpe deg lager vi en plan for behandling sammen med deg og dine foresatte.

Ingen får helt like utrednings- eller behanlingsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av seks til tolv uker, avhengig av hvor mye undersøkelser som må gjøres. I løpet av denne perioden finner vi ut hvilken behandling som er best for deg. Som regel foregår behandlingen i poliklinikken.

Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg og dine foresatte. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og om vi anbefaler at du tar noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at angsten ikke skal få kontrollere hverdagen din.

Vi har beskrevet behandling av angst i Helse Nord-Trøndelag med tre filmer:

Informasjon og opplæring

Informasjon og opplæring i behandling av angst hos barn og unge fra Helse Nord-Trøndelag

- Den første fasen i all behandling vil være en opplæringsfase. Da vil du og foreldrene dine komme til BUP, hvor du vil få informasjon om hva angst er, hvordan vi prøver å hjelpe deg med det og hva foreldrene dine skal gjøre for at det skal bli bedre. Vi legger stor vekt på at dette skal foregå sammen med deg og familien din, slik at dere og vi kan bli enige om mål og hvordan behandlingen skal skje. Sånn at du kjenner til progresjon og hvordan ting kommer til å foregå.

Noen ganger tenker vi også at det er lurt at skolen kjenner til hva som foregår og hvordan vi prøver å hjelpe deg. Da vil skolen bli invitert til den samme opplæringa. Men det gjør vi bare hvis du og foreldrene dine er enige i det.

Jo Magne Ingul, psykolog

Trening og samtale

Trening og samtale i behandling av angst hos barn og unge fra Helse Nord-Trøndelag

- Vi vet at det viktigste med all angstbehandling er å trene og øve i de situasjonene som man synes er vanskelig. Det betyr at du og foreldrene dine sammen med en terapeut vil planlegge og gjennomføre treningen. Vanligvis prøver vi også å gjøre det gjennom at du kommer hit og har noen samtaler. I de samtalene vil vi prøve å finne gode strategier som du skal bruke for å mestre de situasjonene som er vanskelig, samtidig som vi prøver å hjelpe foreldrene dine til hvordan de kan prøve å hjelpe deg. Målet er at du, sammen med dem, skal klare å finne gode strategier der du kan klare de situasjonene som du synes er veldig vanskelig.

Noen ganger vil det også bety at vi trenger å snakke med skolen eller andre folk som du er mye sammen med. Det kan skje gjennom møter eller at vi reiser ut og er på skolen, alt etter hva vi blir enige om i planlegginga. Enkelte vil også få tilbud om å gå i gruppesamtaler her på BUP og møte andre barn eller ungdommer som sliter med angst og det at de er redde i forskjellige situasjoner. Hva det blir for deg, vet vi ikke før vi har satt oss ned sammen og planlagt og bestemt sammen. Det viktigste er at du er med på å påvirke hvilket tilbud du skal få.

Jo Magne Ingul, psykolog

Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen.

Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale vil barnehage, skolen og eventuelt barnevernstjenesten få informasjon. Vi skriver et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

Kontakt

Sykehuset Levanger Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)

Sykehuset Levanger

Kirkegata 2

7601 Levanger

Finn frem

Praktisk informasjon

Besøkstider og andre retningslinjer for besøkende

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Ønsker du kontakt med sykehusetpresten kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.

For åpningstider, se Narvesens nettsider.

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Rødkløverhuset Levanger

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Pasientreiser

Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen er åpen for alle.

Sykehuskafeen finner du i 1.etasje.

Åpningstider

Hverdager: 07:30 - 16:00

Helg/helligdager: 09:00 - 15:00

Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.

Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Angst hos barn og unge