Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Spise- og svelgevansker (dysfagi)
Problemer med å spise og svelge kalles dysfagi. Det kan blant annet innebære vansker med å tygge maten, starte svelgerefleksen, svelge vrangt eller oppleve at mat stopper opp i svelget.
Årsaker
Spise‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, eller etter kirurgiske inngrep.
Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer under et måltid. Mat og drikke kan renne ut av munnen eller bli liggende i munnen etter at du har spist. Noen kan få surklete stemme eller mye slim i munnen og i svelget. Noen hoster under eller etter måltidene, eller får følelsen av at mat sitter fast i halsen. Feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse.
Symptomer
Vansker med å sette i gang svelging
Vansker med tygging eller å kontrollere mat/væske i munnen
Mat og drikke renner ut av munnen
Sikling
Feilsvelging av mat/drikke
Opplevelse av at mat setter deg fast i halsen eller bak brystbeinet
Hosting og/eller kremting under eller etter måltid
Gurglete stemmekvalitet etter svelging
Forlenget tidsbruk ved måltider
Uforklarlig vekttap
Gjentatte luftveisinfeksjoner
Spise- og svelgundersøkelse
Hvis det er mistanke om dysfagi når du legges inn på sykehus, gjennomfører sykepleier og/eller logoped en spise- og svelgundersøkelse. De undersøker hvordan muskulaturen og hjernenervene som styrer svelgingen fungerer, og vurderer om du kan svelge drikke og fast føde på en trygg måte. Det kan også være aktuelt å benytte instrumentell undersøkelse i form av FEES (fleksibel endoskopisk evaluering av svelgefunksjon) og VFS (videofluoroskopi).
Tiltak
Tiltakene kan være både kompenserende og rehabiliterende.
For å gjøre det lettere og tryggere å svelge kan sykepleier eller logoped hjelpe deg med å justere sitte- og hodestilling. Du kan også få råd om teknikker som gjør svelgingen mer effektiv og beskytter luftveiene dine bedre. Noen ganger er det også aktuelt å tilpasse konsistensen på mat og drikke.
Rehabiliterende tiltak kan være øvelser for å forbedre styrke, bevegelighet og koordinasjon av svekket muskulatur som er vesentlig for svelging og bearbeiding av mat.
For enkelte kan det være behov for sondeernæring i en periode. Dette gjøres for å unngå at mat og drikke kommer ned i luftveiene (aspirasjon), noe som kan føre til lungebetennelse.
Når henvisningen inneholder all nødvendig informasjon fra start, forenkles arbeidet både for deg som henviser og for spesialisthelsetjenesten. Det gir kortere ventetid og raskere oppstart av rett tiltak for pasienten. Her finner du sjekklisten som viser hva henvisningen må inneholde.
Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten? - Hvilken effekt hadde tiltakene? - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose? - Dersom ja, hvilke tilbud?
Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?
Tilleggsopplysninger for Rehabilitering sengepost i avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
I tillegg til den nasjonale henvisningssjekklisten ovenfor, trenger vi følgende informasjon for å kunne vurdere henvisningen best mulig:
Oppdatert kartleggingsresultat fra fysio- og eller ergoterapeut, evt logoped.
Plan videre i primærhelsetjenesten etter spesialisert rehabiliteringsopphold.
Dersom pasienten henvises for hjerneslag, traumatisk hjerneblødning eller følgetilstand etter hjerneslag, ber vi om barthel score på skala 0-100. (Fyll ut og legg ved skjemaet som vedlegg i henvisningen)
Vi ser pårørende som en viktig ressurs i pasientens rehabilitering og ønsker et nært samarbeid.
Rehabiliteringsprosessen
Vi tilpasser rehabiliteringen individuelt. Dette innebærer blant annet at pasienten deltar aktivt i å sette mål for oppholdet. Målene er utgangspunktet for gjennomføring av rehabiliteringen. Hverdagslige aktiviteter og hvile inngår som en viktig del av prosessen.
Alle pasienter får et tverrfaglig team med pleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Vi inkluderer andre faggrupper ved behov.
Mestring og deltagelse er viktige stikkord i rehabilitering. Aktiviteter, turer og sosialt samvær med medpasienter og personale inngår som en del av opplegget når det er hensiktsmessig.
Hvordan involverer vi pårørende i prosessen?
Kontaktpleier informerer om rutiner og avklarer forventninger.
Pårørende kan delta på møter når pasienten ønsker det. Dette er noe vi oppfordrer til.
Vi ønsker å bli bedre kjent med pasienten. Derfor spør vi gjerne om interesser, vaner, nettverk og hvordan utfordringer tidligere er håndtert.
Praktisk informasjon
Informasjon om avdelingens døgnrytme og rutiner finnes i en perm som deles ut ved innleggelse. Permen inneholder også oversikt over klær og utstyr som trengs under oppholdet, samt hvilke fagpersoner som inngår i pasientens team.
Vis hensyn og respekt for andre pasienter, også ved bruk av telefon. Vis særskilt hensyn ved fotografering og filming.
På formiddag i ukedager har pasienten ofte et tett program med behandling og aktiviteter. Besøkstid er etter kl. 17.00, eller etter avtale. I helgene kan besøk tilpasses pasientens behov og ønsker.
Overnattingstilbud til pårørende finnes blant annet i Rødkløverhuset like ved sykehuset. Informasjon om dette fås på hnt.no/rodkloverhuset-levanger .
Vi ønsker at pasient, pårørende og behandlingsteam sammen avklarer omfanget av besøk under oppholdet.
Har du som pårørende behov for å snakke med noen?
Sykehuset har sosionomtjeneste som tilbyr støttesamtaler om hvordan man kan ta vare på den som er syk, og hvordan man kan ta vare på seg selv som pårørende. Sosionom kan også informere om pasient og pårørendes rettigheter og muligheter.
Sykehuset har også Preste- og samtaletjeneste som blant annet tilbyr individuelle samtaler, veiledning og samtalegrupper for både pasient og pårørende.
Avdelingen har barneansvarlig som kan tilby oppfølgingssamtale.
Ta kontakt med teamet dersom du ønsker samtale med sosionom, sykehusprest eller barneansvarlig.
Hvor kan du finne nyttig informasjon som pårørende?
Det finnes flere nettsider hvor du som pårørende kan finne nyttig informasjon, blant annet:
De fleste kommuner har egne tilbud til pårørende. Du kan finne mer informasjon på hjemmesiden til den enkelte kommunen, eller ved å kontakte kommunens servicekontor.
Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.
Ønsker du kontakt med sykehusetpresten kan personalet på avdelingen formidle dette.
Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.
Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.
Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.
Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.
Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.
På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.
