Atrieflimmer (hjerteflimmer)
Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.
Om atrieflimmer
Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse der elektriske signaler fra hjertets forkammere gir rask og uregelmessig puls.
I starten vil mange oppleve korte anfall med atrieflimmer som går tilbake til normal hjerterytme av seg selv. Etter hvert kan hyppigheten og varigheten av anfallene øke. Da kan det være nødvendig med behandling for å gjenopprette normal hjerterytme. Noen får tilfeldig påvist atrieflimmer, og kan ha gått med det over tid uten å ha vært klar over det.
Foto: St.Olavs hospital
De vanligste symptomene på atrieflimmer er følelsen av hjertebank og dårligere fysisk form. Andre mulige symptomer er svimmelhet, tung pust, ubehag eller smerter i brystet. Plagene kan gi bekymring for at det kan være alvorlig. Noen pasienter får ingen symptomer.
Utredning
Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det kan også føre til hjertesvikt hvis den raske pulsen varer over lang tid. Ved mistanke er det derfor viktig å få avklart om man har atrieflimmer. Da kan man få riktig behandling for å forebygge risiko for komplikasjoner.
Ved nyoppdaget atrieflimmer kan blodprøver og ultralyd av hjertet være nødvendig for å avdekke eventuell bakenforliggende sykdom.
Omfang og hastegrad av utredning vurderes individuelt. Det avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre sykdommer.
Dersom du føler på hjertebank og kjenner at pulsen er uregelmessig, kan du kontakte fastlege. Der kan du få tatt EKG. Denne undersøkelsen vil kunne bekrefte eller avkrefte atrieflimmer. Det forutsetter at du rekker å komme deg til lege mens anfallet pågår. Hvis hjerterytmen er uregelmessig i kort tid om gangen, kan fastlegen henvise til langtids EKG-registrering for å fange opp anfallene.
Det er flere ting som øker sjansen for å få atrieflimmer. Alder er det viktigste, fordi det forekommer oftere hos eldre. Høyt blodtrykk over tid, høyt alkoholkonsum og overvekt er andre risikofaktorer. Det er viktig å få kontroll på disse risikofaktorene om man skal lykkes med behandlingen.
Stor grad av utholdenhetstrening over flere år øker sjansen for atrieflimmer, det gjør også fravær av fysisk aktivitet.
Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det kan også føre til hjertesvikt hvis den raske pulsen varer over lang tid. Ved mistanke er det derfor viktig å få avklart om man har atrieflimmer. Da kan man få riktig behandling for å forebygge risiko for komplikasjoner.
Ved nyoppdaget atrieflimmer kan blodprøver og ultralyd av hjertet være nødvendig for å avdekke eventuell bakenforliggende sykdom.
Omfang og hastegrad av utredning vurderes individuelt. Det avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre sykdommer.
Dersom du føler på hjertebank og kjenner at pulsen er uregelmessig, kan du kontakte fastlege. Der kan du få tatt EKG. Denne undersøkelsen vil kunne bekrefte eller avkrefte atrieflimmer. Det forutsetter at du rekker å komme deg til lege mens anfallet pågår. Hvis hjerterytmen er uregelmessig i kort tid om gangen, kan fastlegen henvise til langtids EKG-registrering for å fange opp anfallene.
Det er flere ting som øker sjansen for å få atrieflimmer. Alder er det viktigste, fordi det forekommer oftere hos eldre. Høyt blodtrykk over tid, høyt alkoholkonsum og overvekt er andre risikofaktorer. Det er viktig å få kontroll på disse risikofaktorene om man skal lykkes med behandlingen.
Stor grad av utholdenhetstrening over flere år øker sjansen for atrieflimmer, det gjør også fravær av fysisk aktivitet.
Behandling
Atrieflimmeranfall kan gå over av seg selv, eller det kan være behov for behandling. Behandlingen vil avhenge av hvor lenge du har hatt atrieflimmer, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.
Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da bruker vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. Fordi atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag er det for mange nødvendig å bruke blodfortynnende medisiner. Behovet vurderes individuelt ut fra dine risikofaktorer.
For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din.
En sunn livsstil med gode vaner har betydning for å forebygge nye anfall av atrieflimmer. Jevnlig fysisk aktivitet, sunt kosthold, vektreduksjon, røykeslutt, begrenset alkoholinntak og redusert stressnivå er tiltak du selv kan iverksette for å bedre plagene dine.
Dette er informasjon til deg som bruker eller skal starte med blodfortynnende medisin på grunn av atrieflimmer eller atrieflutter.
Det finnes flere forskjellige blodfortynnende medisiner som kan brukes, men de har alle samme hensikt: å redusere risikoen for at du får hjerneslag.
Hvilken medisin som er riktig for deg kan påvirkes av for eksempel andre medisiner du bruker, hvordan nyrefunksjonen og leverfunksjonen din er, om dosering én eller to ganger daglig fungerer best.
|
Medisiner |
Dosering |
|
Eliquis (apiksaban) |
1 tablett morgen og 1 tablett kveld |
|
Pradaxa (dabigatran) |
1 tablett morgen og 1 tablett kveld |
|
Xarelto (rivaroksaban) |
1 tablett én gang daglig |
|
Lixiana (edoksaban) |
1 tablett én gang daglig |
|
Marevan (warfarin) |
Individuell dosering, én gang daglig |
Hvordan virker medisinen
Pasienter med atrieflimmer eller atrieflutter har økt risiko for hjerneslag. Ved atrieflimmer/-flutter vil ikke hjertets forkamre pumpe blodet videre til hjertets hovedkamre som normalt, men de blir stående og flimre. Dette øker risikoen for at blodet levrer seg, og det kan dannes en blodpropp. Dersom blodproppen løsner kan den følge med blodstrømmen fra hjertet og ut i kroppen. Går blodproppen til hjernen, kan det forårsake hjerneslag.
Blodfortynnende behandling reduserer blodets evne til å levre seg, og på den måten hindres dannelsen av blodpropp. Behov for blodfortynnende behandling vurderes ut fra en totalrisiko for hjerneslag basert på flere andre risikofaktorer i tillegg til hjerterytmeforstyrrelse. Noen vil ha behov for blodfortynnende medisiner bare i forbindelse med behandlinger som elektrokonvertering og ablasjon, mens andre må bruke blodfortynnende medisiner livet ut. For pasienter med anfallsvis atrieflimmer/-flutter og andre samtidige risikofaktorer for hjerneslag vil det også i perioder med normal hjerterytme være økt risiko for blodproppdannelse. Bruk av blodfortynnende medisin er derfor like viktig i perioder uten pågående hjerterytmeforstyrrelse.
Mulige bivirkninger
Ettersom blodets evne til å levre seg reduseres, vil man ha en økt blødningsrisiko når man står på denne behandlingen. Dette innebærer at det kan ta lengre tid før man slutter å blø ved for eksempel sår eller tannpuss, eller lettere kunne få blåmerker. Andre bivirkninger som kan forekomme er magesmerter, diaré, kvalme, halsbrann, svimmelhet, hodepine eller kløe. Bivirkninger kan variere fra person til person. Opplever du plagsomme bivirkninger, ta kontakt med din behandler.
Hvordan du bør du ta tablettene
Eliquis, kan tas med eller uten mat. Kan knuses.
Pradaxa, kan tas med eller uten mat. Svelges hel.
Xarelto, bør tas sammen med mat. Svelges hel.
Lixiana, kan tas med eller uten mat. Kan knuses.
Ved bruk av Marevan kreves det jevnlig blodprøvekontroll av INR for å vurdere den blodfortynnende effekten. Det er også spesielle råd og anbefalinger knyttet til kosthold. Les mer her: https://www.stolav.no/behandlinger/marevan/
Det er viktig at doseringen følges nøye for å holde den blodfortynnende effekten jevnest mulig gjennom døgnet. Dette gir best hjerneslagsforbyggende effekt, i tillegg til å redusere risikoen for bivirkninger. Tablettene bør tas til cirka samme tid hver dag, og ved dosering morgen og kveld bør intervallet være så nær 12 timer som mulig. Store forsinkelser eller glemte tabletter kan øke risikoen for blodproppdannelse. Å innarbeide gode rutiner for å huske og ta tablettene til faste tidspunkt er viktig. Bruk av dosett og alarm på mobiltelefonen kan også være nyttige hjelpemidler.
Hva skal du gjøre om du glemmer dosen?
En tommelfingerregel ved avglemt dose kan være:
Dersom det er færre timer til neste planlagte doseringstidspunkt, enn til da avglemt dose skulle vært inntatt, kan du vente til neste dosering.
Dersom det er færre timer siden dosen skulle vært inntatt, enn til neste doseringstidspunkt, ta avglemt dose, og fortsett videre dosering som vanlig.
Ta aldri dobbel dose som erstatning for glemt dose.
Venter du på behandling for atrieflimmer eller atrieflutter (ablasjon eller elektrokonvertering) må du varsle behandlingsstedet dersom du har én eller flere avglemte doser i løpet av de siste 3 ukene før oppsatt time.
Annen relevant informasjon
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.
Dersom du skal til operasjon, annen undersøkelse eller tannbehandling, er det viktig at du informerer din behandler om at du står på blodfortynnende behandling i forkant, slik at du får informasjon om hva du skal gjøre før den aktuelle dagen.
Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Effekt av redusert treningskapasitet hos idrettsutøvere med atrieflimmer (NEXAF Detraining)
- Ablasjon som førstelinjebehandling ved langvarig anfallsvis hjerteflimmer
Atrieflimmeranfall kan gå over av seg selv, eller det kan være behov for behandling. Behandlingen vil avhenge av hvor lenge du har hatt atrieflimmer, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.
Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da bruker vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. Fordi atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag er det for mange nødvendig å bruke blodfortynnende medisiner. Behovet vurderes individuelt ut fra dine risikofaktorer.
For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din.
En sunn livsstil med gode vaner har betydning for å forebygge nye anfall av atrieflimmer. Jevnlig fysisk aktivitet, sunt kosthold, vektreduksjon, røykeslutt, begrenset alkoholinntak og redusert stressnivå er tiltak du selv kan iverksette for å bedre plagene dine.
Dette er informasjon til deg som bruker eller skal starte med blodfortynnende medisin på grunn av atrieflimmer eller atrieflutter.
Det finnes flere forskjellige blodfortynnende medisiner som kan brukes, men de har alle samme hensikt: å redusere risikoen for at du får hjerneslag.
Hvilken medisin som er riktig for deg kan påvirkes av for eksempel andre medisiner du bruker, hvordan nyrefunksjonen og leverfunksjonen din er, om dosering én eller to ganger daglig fungerer best.
|
Medisiner |
Dosering |
|
Eliquis (apiksaban) |
1 tablett morgen og 1 tablett kveld |
|
Pradaxa (dabigatran) |
1 tablett morgen og 1 tablett kveld |
|
Xarelto (rivaroksaban) |
1 tablett én gang daglig |
|
Lixiana (edoksaban) |
1 tablett én gang daglig |
|
Marevan (warfarin) |
Individuell dosering, én gang daglig |
Hvordan virker medisinen
Pasienter med atrieflimmer eller atrieflutter har økt risiko for hjerneslag. Ved atrieflimmer/-flutter vil ikke hjertets forkamre pumpe blodet videre til hjertets hovedkamre som normalt, men de blir stående og flimre. Dette øker risikoen for at blodet levrer seg, og det kan dannes en blodpropp. Dersom blodproppen løsner kan den følge med blodstrømmen fra hjertet og ut i kroppen. Går blodproppen til hjernen, kan det forårsake hjerneslag.
Blodfortynnende behandling reduserer blodets evne til å levre seg, og på den måten hindres dannelsen av blodpropp. Behov for blodfortynnende behandling vurderes ut fra en totalrisiko for hjerneslag basert på flere andre risikofaktorer i tillegg til hjerterytmeforstyrrelse. Noen vil ha behov for blodfortynnende medisiner bare i forbindelse med behandlinger som elektrokonvertering og ablasjon, mens andre må bruke blodfortynnende medisiner livet ut. For pasienter med anfallsvis atrieflimmer/-flutter og andre samtidige risikofaktorer for hjerneslag vil det også i perioder med normal hjerterytme være økt risiko for blodproppdannelse. Bruk av blodfortynnende medisin er derfor like viktig i perioder uten pågående hjerterytmeforstyrrelse.
Mulige bivirkninger
Ettersom blodets evne til å levre seg reduseres, vil man ha en økt blødningsrisiko når man står på denne behandlingen. Dette innebærer at det kan ta lengre tid før man slutter å blø ved for eksempel sår eller tannpuss, eller lettere kunne få blåmerker. Andre bivirkninger som kan forekomme er magesmerter, diaré, kvalme, halsbrann, svimmelhet, hodepine eller kløe. Bivirkninger kan variere fra person til person. Opplever du plagsomme bivirkninger, ta kontakt med din behandler.
Hvordan du bør du ta tablettene
Eliquis, kan tas med eller uten mat. Kan knuses.
Pradaxa, kan tas med eller uten mat. Svelges hel.
Xarelto, bør tas sammen med mat. Svelges hel.
Lixiana, kan tas med eller uten mat. Kan knuses.
Ved bruk av Marevan kreves det jevnlig blodprøvekontroll av INR for å vurdere den blodfortynnende effekten. Det er også spesielle råd og anbefalinger knyttet til kosthold. Les mer her: https://www.stolav.no/behandlinger/marevan/
Det er viktig at doseringen følges nøye for å holde den blodfortynnende effekten jevnest mulig gjennom døgnet. Dette gir best hjerneslagsforbyggende effekt, i tillegg til å redusere risikoen for bivirkninger. Tablettene bør tas til cirka samme tid hver dag, og ved dosering morgen og kveld bør intervallet være så nær 12 timer som mulig. Store forsinkelser eller glemte tabletter kan øke risikoen for blodproppdannelse. Å innarbeide gode rutiner for å huske og ta tablettene til faste tidspunkt er viktig. Bruk av dosett og alarm på mobiltelefonen kan også være nyttige hjelpemidler.
Hva skal du gjøre om du glemmer dosen?
En tommelfingerregel ved avglemt dose kan være:
Dersom det er færre timer til neste planlagte doseringstidspunkt, enn til da avglemt dose skulle vært inntatt, kan du vente til neste dosering.
Dersom det er færre timer siden dosen skulle vært inntatt, enn til neste doseringstidspunkt, ta avglemt dose, og fortsett videre dosering som vanlig.
Ta aldri dobbel dose som erstatning for glemt dose.
Venter du på behandling for atrieflimmer eller atrieflutter (ablasjon eller elektrokonvertering) må du varsle behandlingsstedet dersom du har én eller flere avglemte doser i løpet av de siste 3 ukene før oppsatt time.
Annen relevant informasjon
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.
Dersom du skal til operasjon, annen undersøkelse eller tannbehandling, er det viktig at du informerer din behandler om at du står på blodfortynnende behandling i forkant, slik at du får informasjon om hva du skal gjøre før den aktuelle dagen.
Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Effekt av redusert treningskapasitet hos idrettsutøvere med atrieflimmer (NEXAF Detraining)
- Ablasjon som førstelinjebehandling ved langvarig anfallsvis hjerteflimmer
Oppfølging
For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.
Kontakt
-
Kontakt Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger
Oppmøtested
Planlagt innleggelse og dagbehandling
Ankomstregistering i Medisinsk ekspedisjon i fjerde etasje.Poliklinikk
Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen.Sengeposten (medisin B) ligger i fjerde etasje.
Medisinsk overvåkningsavdeling (MOA) ligger i femte etasje.
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Praktisk informasjon
-
Kontakt Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Namsos
Oppmøtested
Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen. Hjertesviktpoliklinikken, Kardiologisk lab og sengeposten Medisin H5 ligger i femte etasje i hovedbygningen.
Sykehuset Namsos
Havikvegen 8
7803 Namsos
Transport
Praktisk informasjon
