En tvangslidelse er vanemessige måter å tenke, føle og opptre på som er ekstremt ubehagelige, bortkastede og vanskelige å bli kvitt på egen hånd. Ubehagelige og skremmende tanker, bilder eller impulser dukker stadig opp i bevisstheten uten at du ønsker det. Disse kommer ofte sammen med opprivende følelser og sterk trang til å gjøre noe for å dempe ubehaget.
Noen bruker da til tvangshandlinger for å prøve å føle seg bedre. Dessverre virker ikke disse ritualene i noen særlig grad, og ubehaget dempes bare midlertidig. Snart legger man så mye tid og energi i ritualene at andre deler av livet blir forstyrret.
Tvangslidelser hos voksne
De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparater. Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Mange utfører også mentale ritualer, som å telle til bestemte tall eller tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker.
Gjennom eksponering med responshindring kan de fleste som er rammet av en tvangslidelse, oppleve betydelig bedring.
Eksponering
Eksponering innebærer at du konfronterer situasjoner som utløser tvangstanker, og at du blir værende i situasjonen over en lengre periode.
Responshindring
Responshindring innebærer at du hindrer deg selv i å gjøre noe for å bli kvitt tvangstankene og ubehaget forbundet med dem. Du avstår fra ritualer som du er vant til å gjøre når du plages av en tvangstanke.
Trening
Hvis du for eksempel har smittetvang, skal du trene på å ta på noe som du mener er skittent og la være å vaske hendene etterpå. Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon).