Svar hjemme og få mer målrettet oppfølging

Kreftpoliklinikken i Levanger har innført digital hjemmeoppfølging for pasienter som får cellegift eller immunterapi. Én til to dager før behandlingen får pasientene et spørreskjema i HelsaMi.

I skjemaet svarer de på spørsmål om symptomer, bivirkninger og andre plager. Svarene gjør det lettere for sykepleierne å vurdere hvem som kan møte til planlagt behandling, og hvem som trenger en samtale eller nærmere vurdering først.

For noen pasienter kan den nye arbeidsmåten også bety kortere ventetid på sykehuset.

Kan spare timer på sykehuset

Pasienter som tar blodprøver dagen før behandlingen, kan ha særlig nytte av løsningen. Når både blodprøvesvar og spørreskjema er vurdert på forhånd, kan behandlingen i større grad planlegges før pasienten kommer.

Tidligere kunne pasienten og eventuelle pårørende måtte vente på en konsultasjon og deretter på at behandlingen ble bestilt. Nå kan enkelte pasienter spare mellom to og tre timer på sykehuset.

Mange setter også pris på å kunne svare på spørsmålene hjemme, i fred og ro. 

Samtalen kan handle om det som er viktigst

Svarene i skjemaet blir sortert etter alvorlighetsgrad. Det hjelper sykepleierne med å se hvilke symptomer og pasienter som må følges opp.

– Vi kan nå bruke tiden på det som faktisk er viktig for pasienten, i stedet for å gå gjennom forhold som ikke oppleves som problematiske. Siden pasienten allerede har besvart spørsmålene før ankomst til sykehuset, slipper vi ofte å stille de samme spørsmålene på nytt, forklarer spesialsykepleier Sølvi Leinsvang.

Sykepleierne kontakter fortsatt pasientene når det er behov for det. Samtalene kan da konsentreres om svar som må utdypes, eller om endringer siden forrige behandling.

Spørreskjemaet kan også bidra til at plager blir oppdaget tidligere.

– Spørreskjemaet vi sender ut kan også gjøre det lettere å oppdage plager som ellers ikke ville blitt nevnt. Pasientene blir spurt om kjente bivirkninger, men kan i tillegg beskrive andre symptomer i et eget felt. Dermed kan vi oppdage symptomer som pasienten kanskje ikke ville ha fortalt om, fordi de ikke tenker at de er så viktige, forteller Leinsvang.

Foreløpige resultater viser kortere tidsbruk

Etter den første måneden viser målingene at sykepleierne bruker mindre tid på kartleggingen før behandling. Den samlede tidsbruken per pasient er redusert fra i gjennomsnitt 29,8 til 14,7 minutter. Det tilsvarer en nedgang på 50,7 prosent.

Tiden i direkte kontakt med pasienten er redusert fra 17,2 til 5,2 minutter i gjennomsnitt. Dokumentasjonstiden har gått ned fra 12,6 til 10,1 minutter.

Resultatene er foreløpige og bygger på et begrenset antall kartlegginger. Før oppstart ble tidsbruken målt for 60 pasienter. Etter innføringen er 33 pasienter kartlagt.

– Vi er nok litt overrasket over det tallene viser, særlig etter så tidlig i forløpet. Resultatene er veldig gode så langt. Vi bruker fortsatt tid på å bli kjent med systemet og registrere resultatene, men det er bare en overgangsfase, sier Leinsvang.

Fire sykepleiere har arbeidet med løsningen i oppstartsperioden. Hver dag har én sykepleier ansvar for å gå gjennom skjemaene som er sendt inn.

– Dette er et viktig tiltak for oss. Alt som kan bidra til å avlaste legene våre er viktig for avdelingen. Samtidig er dette god kompetanseheving for sykepleierne våre, men hovedmotivasjonen er likevel å avlaste legeressursen som jo er begrenset, sier seksjonsleder Anne Lise Olsen.

Løsningen som er tatt i bruk er utviklet ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital, som hadde brukt den i omtrent ett år før oppstarten ved Sykehuset Levanger.