Prostatakreft

Programleder Espen Leirset 

Velkommen til Legetimen – en podkast av Innherred og Helse Nord-Trøndelag. Jeg heter Espen Leirset og er redaktør i Innherred.  

Helsa er det viktigste vi har, og i denne podkasten snakker vi med folk som har opplevd sykdom og legene som behandler dem. I dag skal vi bli kjent med en mann som har hatt prostatakreft og vi skal få høre mer om denne sykdommen.  

Velkommen til legetimen. I dag skal vi snakke om en sykdom som rammer 5000 menn hvert år. Det er den største kreftformen i Norge. Mange dør av denne sykdommen hvert år, ca. tusen ifølge statistikken. En av åtte menn kan regne med å få prostatakreft. I dag snakker vi med Nils Martin Hynne fra Verdal.  

For mange på Verdal er du kjent gjennom mange års arbeid på Stiklestad, og opp gjennom årene har du har ofte vært i avisa. Du fikk prostatakreft da du var rundt 60-år. Kan du fortelle litt om hvordan du opplevde det, Nils Martin? 

Nils Martin Hynne 
Det stemmer det, jeg hadde vel så vidt passert 60 år ja. Jeg oppdaget dette helt tilfeldig. Det var faktisk en yngre bror av meg som kjører motorsykkel. Han var utsatt for en ulykke og brakk noen sidebein. Under behandlingen og sykehusoppholdet hans så oppdaget de at han hadde ganske høy PSA-verdier (prostata spesifikt antigen). Det lå på 13, så de ga han et råd om å få undersøkt dette, noe ha gjorde. Han tok biopsi og det viste seg å være prostatakreft. Da visste jeg det at det kunne være familiært, i det minste risikoen. Så jeg var til fastlegen og fikk tatt en PSA-test. Det viste seg at den var vel høy. Så ble jeg henvist til sykehuset for biopsi og det viste seg etter hvert, det var vel januar året etter, at det var prostatakreft som det var nødvendig å behandle - i og med at den så litt aggressiv ut. Jeg ble sendt til St. Olavs hospital for operasjon. Operasjonen gikk veldig fint, det var en kikkhullsoperasjon.  

Det hele så veldig bra ut, helt til 2014. Da begynte PSA-verdiene å vise seg igjen, og da ble det 
35 runder med stråling og det så ut som om det gikk etter forhåpningene. Men etter en tid så viser det seg at PSA begynte å stige igjen, og da ble det hormonbehandling. Jeg oppdaget det at det er ikke noen historier som er like, men i hvert fall fikk jeg har flere hormonkurer som virket en tid for så plutselig å miste sin virkning. Jeg fikk en ny medisin og den var det ikke noen bivirkning av, men etter halvannet år så begynte det å stige igjen.  

Programleder 
Men bare for å spørre deg når du får en sånn kreftdiagnose, for det var jo helt nytt for deg, hva er det man tenker når man får en sånn diagnose? 

Nils Martin Hynne 
Jeg var faktisk litt forberedt på å få den beskjeden, men det er klart… Jeg tenkte jo det at ja, ja - det er ikke sikkert jeg har så mange gode år igjen. Jeg hadde jo ikke den bevisstheten rundt prostatakreft som nå. Det er krefttype som har ganske sakte celledeling i forhold til mange andre krefttyper. 

Programleder 
Men det her er jo noen år siden og du har jo hatt mange gode år etter det? 

Nils Martin Hynne 
Jeg har faktisk… Jeg fikk jo en metastase i ryggen som var veldig smertefull, men da fikk jeg en medisin mot det, som jeg fortsatt går på, og så strålet de den metastasen. Etter det så har ikke PSA-verdiene mine vært målbare, ja det er seks år siden det nå.  

Programleder 
Vi har med oss lege Tuva Holan Bjerkan som jobber ved Sykehuset. Du må jo kunne sies å være ekspert på prostatakreft. Nils Marin sier han var redd at han ikke skulle ha mange gode år igjen da han hørte om diagnosen først gang. Er det noe mange tenker på når de får nyheten servert på legekontoret? 

Tuva Holan Bjerkan 
Ja, det er jo det. Det er veldig mange som er redd med en gang man nevner ordet kreft. Og det er klart det finnes kreftformer som definitivt betyr kort levetid. Men prostatakreft er som regel ikke en av de typene da. Så der har vi ofte mange gode år igjen, selv om det allerede har spredd seg og faktisk.  

Programleder 
Hvordan håndterer pasienter det når de får beskjed? Men først - hvor mange pasienter med prostkraft møter du på et år?  

Tuva Holan Bjerkan  
Nei altså… Det er mange, men det har jeg ikke tall på. Stort sett så tar jeg vevsprøver for å utrede, kanskje tre ganger per uke. Så kan det noen ganger være cirka 50. Det er de jeg utreder, men det er klart jeg møter mange ellers også - i form av oppfølging, i form av kontroller og pasienter som er innlagt hos oss som har prostatakreft. 

Programleder 
Hvordan reagerer de når de får beskjed? 

Tuva Holan Bjerkan 
Vi som driver med det her, altså som jobber med urologi, vi er jo litt heldige, for det er en veldig fin pasientgruppe. Det er mye menn over 50, de er tillitsfulle og de hører på det vi sier og tror på oss. Jeg synes de fleste, de kan være ganske oppjaget før de kommer til utredningen, men jeg synes ofte at de blir veldig lettet. Selv om de får påvist en kreftdiagnose tar de det med fatning. 

Programleder 
Kjenner du deg igjen i det, Nils Martin? 

Nils Martin Hynne 
Ja, absolutt. Og jeg snakker jo med veldig mange som har eller har hatt prostatakreft. Jeg er aktiv i prostatakreftforeningen, leder lokallaget i Nord-Trøndelag, så gjennom det så får jeg en god kontakt. Så er jeg likeperson i dette området 

Programleder 
Likeperson, hva betyr det? 

Nils Martin Hynne 
Det er en person som folk kan ta kontakt med og snakke med og snakke med hvis det er noe, ja om det å ha kreft og sånt. Vi skal jo passe oss for å ikke legge oss oppe i det medisinske og det faglige, men kort og godt være en person de kan prate med. 

Programleder 
Er det noen som tar kontakt da? 

Nils Martin Hynne 
Ja, det er noen, men veldig mange er det ikke. 

Programleder 
Hva lurer de på da? 

Nils Martin Hynne 
Nei, det kan være alt mulig. Men det er jo mange som spør om hva som er beste behandling og sånt, det er det jo. Det passer vi oss for å gi noe råd om. Da sier vi at man bør ta kontakt med spesialisthelsetjenesten som må ta seg av det spørsmålet.  

Programleder 
Du har jo vært og virker åpen om sykdommen. Du er leder i foreningen, du er med her og du har snakket om det med en journalist hos oss tidligere. Hva har det betydd for deg å være åpen om det? 

Nils Martin Hynne 
Jeg synes det er helt naturlig. Jeg tror det betyr mye at folk er åpne så man ikke får så mye tabu rundt området. Vi vet jo at behandling av prostatakreft ofte fører til at folk blir impotente og de kan få urinlekkasjer, og alt det der er ikke alle så ivrig på å snakke om. Det er litt hysj, hysj.  
Men jo flere som står frem og sier at det er en naturlig del av det, og så finnes det jo utrolig mye hjelpemidler i dag. Så du kan faktisk leve og ha et bra liv, selv om du er rammet av prostatakreft.  

Programleder 
Tuva, du er lege og møter mange i denne pasientgruppen, hvordan snakker man om det Nils Martin peker på som tabu her? For det er vel kanskje også en del av diskusjonen mellom lege og pasient, eller? 

Tuva Holan Bjerkan  
Ja, altså på området prostatakreftbehandling så foregår jo den i Trondheim. Så på Levanger gjør vi jo mest utredning og så følger vi opp dem hvor det ikke er nødvendig med behandling. Vi kunne jo selvfølgelig vært flinkere til å ta opp dette allerede i starten, men da opplever jeg at det er så mye annet som går gjennom hodet og at det er ikke det de er mest opptatt av der og da. Men av de pasientene så er det klart at det ikke blir så naturlig alltid å ta opp det opp. Men vi gjør det jo på forespørsel, skulle jeg til å si, hvis det kommer spørsmål. 

Programleder 
Hvor er det man skal finne informasjon om det da? 

Nils Martin Hynne 
Det finnes veldig mye informasjon om prostatakreft i prostatakreftforeningen. Hvis man går inn på hjemmesiden der så finner man veldig mye relevant informasjon og linker til medisinske- og faglige utredninger som er gjort, så det anbefaler jeg. 

Tuva Holan Bjerkan  
Og man får jo oppfølging i Trondheim, når man er operert i Trondheim. Så man følges jo opp og da er det jo naturlig å ta opp. Det er jo en del av det som starter, særlig med tanke på impotens og sånn, så starter man jo rehabilitering ganske kort tid etter operasjonen. Så det er noe som blir tatt opp der, det er bare at vi ikke aktivt driver med det. Men det gjøres jo av urologer og uroterapeuter. 

Programleder 
Så det er et behandlingsopplegg, for jeg skulle til å si rehabilitering av det… Det høres jo løfterikt ut, både bokstavelig og i overført betydning. 

Tuva Holan Bjerkan  
Lett latter - Ja. 

Programleder 
Jeg har lyst til å spørre mer om den typen rehabilitering, for det er nok mange som lurer på -hvordan  er behandlingsforløpet eller hvordan man følger opp slike ting. Det er jo litt sånn at vi prøver å slå hull på noen tabuer i denne podkasten. Kan du si litt om det, Tuva? 

Tuva Holan Bjerkan 
Du tenker på impotens da, eller? 

Programleder 
Ja, både det og andre komplikasjonene som er det er naturlige å nevne her.  

Tuva Holan Bjerkan 
Nå snakker vi hovedsakelig om operasjon, altså hvor man fjerner prostata og fjerner vever rundt, og da er det, som du sier, impotens og inkontinens (altså ufrivillig vannlating) de to vanligste langtidsbivirkningene. Og noe man til en viss grad må regne med når man går gjennom en sånn operasjon. Begge de to tilstede kan på en måte ha alle grader, fra ingen ereksjon og fullstendig lekkasje - til noe ereksjon, men ikke nok til aktivitet og dråpelekkasje. Hvilke tiltak man setter inn avhenger jo litt av hvor du er på skalaen og litt hvor plagsomt det er. Det er jo ingenting som er farlig, men pasientene har ulikt forhold til det å bevare ereksjon og ulik grad av plager fra sin urinlekkasje. Og det kan være alt fra medikamenter, det kan være bekkenbunnstrening. For ereksjon så kan man jo også bruke injeksjonsbehandling, altså at man setter sprøyte i penis for å få ereksjon, og penispumpe har jo blitt mer og mer normalt og anbefales egentlig etter operasjonen sånn forebyggende og. Siste instans der blir jo et sånt penisimplantat som kan opereres inn, så kan man få en ereksjon kunstig da. 

Programleder 
Her har det jo skjedd mye på siste 10-15 årene, har det ikke? 

Tuva Holan Bjerkan  
Det vil jeg tro, men det vet jeg ikke godt nok til å uttale meg om. Men det blir jo mer fokus på det fordi kreftoverlevelse er jo veldig god, og det er klart da søker man fremskritt innenfor andre deler av sykdommen som det kanskje ikke har vært så mye fokus på før da. 

Programleder 
Er det mange som lurer på det her, Nils Martin? Du er leder i Foreningen, oppfatter du at det her er et er det et spørsmål mange lurer på, eller er det andre ting som det er mange som er opptatt av? 

Nils Martin Hynne 
Det er mange som er opptatt av seksuallivet og hvordan det kan fungere. Jeg synes jo de var veldig flink da på St. Olavs, da jeg var der for 10-12 år tilbake, til å orientere om muligheten der. Seksualitet kan jo være så mye, så det er veldig viktig at man tar med partneren inn i samtalen når det gjelder dette her. Det er som regel to, i hvert fall, som blir rammet av kreften. 

Programleder 
Du du fikk dette for noen år tilbake, da du var rundt 60 år. Det har jo skjedd en del på behandlinger og undersøkelser på de årene, det nevnte du før vi startet, Tuva. Kan du si litt om hva er det som er annerledes hvis man oppdager prostatakreft nå, i forhold til da Nils Martin fikk det for 10-12 år siden? 

Tuva Holan Bjerkan  
Først må man jo på en eller annen måte få mistanke om at det kan være noe galt. Da er det jo, som du forteller, ofte en PSA-verdi som er for høy. Det blir jo gjerne tatt hos fastlegen, som har en viktig rolle i denne utredningen da. Og en enkelt forhøyet PSA-verdi, det er vi ikke så redde for. For den kan være høy av veldig mange årsaker. Har man f.eks. infeksjon så spretter den opp, har man full stopp i vannlatinga så spretter den opp. Og har man syklet Trondheim-Oslo så kan man også ha forhøyet PSA. Så steg 1, det er at fastlegen eller henvisende lege må undersøke prostata i tillegg, altså kjenne på den. Hvis den kjennes normal ut, så kan man senke skuldrene litt, og så kan man gjenta den målingen etter en måneds tid. Hvis den da fortsatt er forhøyet, så henvises den til utredning hos oss. 
Hvis denne undersøkelsen av prostata gir sterk mistanke om at det er prostatakreft, så kan man henvise direkte uten å kontrollere PSA. Så de to gruppene er jo stort sett de vi mottar til utredning. 
Men vi får også noen hvor man i utgangspunktet har vært og tatt et bilde for noe annet, og så kanskje man har sett spredning til skjelett som man tenker kan komme fra prostata. Så det er «inngangsbilletten» for å komme til oss på poliklinikken. 

Og da kommer man jo i det som heter pakkeforløp for prostatakreft. Når man hører pakkeforløp, så er det jo forløpstider og sånn og man kan få litt sånn følelse av at her haster det - nå må vi liksom komme i gang. Men som du sier, det er stort sett så vokser det her over flere og flere år, og det er sjeldent at det haster sånn på dagen. Det er veldig, veldig sjeldent. 

Programleder 
Du nevnte jo, Nils Martin, at det for 10-12 år siden så var det å avdekke prostatakreft og å behandle det en ganske stor greie - altså en større belastning for kroppen. Hvis man da får konstatert denne sykdommen og må behandle det - hva er det som er annerledes nå i forhold til før 10-12 år siden, Tuva? 

Tuva Holan Bjerkan  
Nå snakket du om behandling - det jeg mente var utredninger. Utredningen er mye snillere nå enn den var før. For når du da blir henvist i pakkeforløp for prostatakreft, så er det første som skjer at du får satt opp en MR-undersøkelse. Nå tar vi MR av alle pasienter som henvises for utredning, så det er det første. Det andre er at vi gjennom MR kan man se om det er områder vi bør ta prøver av. MR kan ofte ikke si at her er det kreft, men i sjeldne tilfeller så kan den det. Men så lenge det er i prostata så kan den ikke si at her er det kreft. Men MR markerer blinka hvor det er mer sannsynlig at vi kan finne kreft.  

Så kommer pasientene til poliklinikken min og da skal vi jo ta vevsprøve av prostata. Og her har det jo skjedd store, store forbedringer vil jeg si. Før så stakk man prøvene gjennom endetarmen og inn i prostata. Prostata ligger jo sånn under blæra og tett inn til endetarmen da. Så før så stakk man via endetarmen og da var det ikke uvanlig å få ganske kraftig infeksjon. Cirka 10% fikk infeksjon. Det befatter jo alle typer infeksjoner, men jeg har opplevelse av at det var mange som fikk blodforgiftning i den tiden og de ble veldig dårlige og ble innlagt på sykehus. Men nå så stikk vi i det hudområdet som er mellom endetarmen og pungen, og infeksjonsraten varierer litt, men sånn 1-3%. Og de som får infeksjon blir ikke like dårlige som det har vært før, det er enkle infeksjoner. 

Programleder 
Det har skjedd mye på frontene her siste året, Nils-Martin. 

Nils Martin Hynne 
Ja, det har det. Jeg var jo en av dem som ble veldig dårlig etter biopsien. Den gikk jo gjennom endetarmen, og skjedde det jo en forurensing til kroppen. Men jeg jeg var så tidlig til fastlegen at jeg berget med en sterk antibiotikakur uten innleggelse, så jeg slapp intravenøs kur da. Men det har skjedd veldig mye på strålesiden. Fordi de er mer presis når jeg stråler i dag, også beskytter de endetarmen. For tidligere så var den veldig utsatt for å få skader ved stråling. Og det har jeg mistanke om at jeg har vært utsatt for. For tre år siden ble det oppdaget at jeg har utviklet endetarmskreft, så jeg har fått fjernet deler av den og fått stomi. Så det er det jeg jobber med i dag. Jeg føler at prostatakreften er under full kontroll, og det er jo for så vidt tarmkreften også, men jeg har hatt litt flere komplikasjoner av det. 

Programleder 
Er det en komplikasjon som var mer vanlig før? Er det en vanlig komplikasjon ved prostatakreft å få nye kreftformer? Kan du si noe om det? 

Tuva Holan Bjerkan  
Jeg vil jo ikke kalle det en vanlig bivirkning, det er det jo ikke. Men det er jo kjent at tidligere stråling kan gi økt risiko for ulike typer kreft i det området som er bestrålt. Det er klart at tarm er sensitivt og blære kan man jo få kreft i, så det vet vi jo. Og så er det jo, når vi snakker om stråling.. Du fikk jo stråling i ettertid, altså etter operasjon, så det er en sånn støttebehandling man kan gi når man ser at PSA begynner å stige. Men stråling brukes i flere faser av prostatakreftsykdommen. Hvis man har fått påvist behandlingskrevende prostatakreft, så har man jo flere muligheter og så lenge det ikke foreligger spredning på diagnosetidspunkt så er det operasjon eller stråling som er behandling av primært. Det er en helt annen situasjon, og det gis andre strålebehandling – og de kreftmessig like god. Man blir like kurert av stråling som av operasjon. Så det er litt forskjellige ting som ligger til grunn for hvorfor man velger det ene eller det andre. 

Programleder 
Tuva, når jeg har fått påvist prostatakreft, hva skjer da? 

Tuva Holan Bjerkan  
Ja, da må vi jo se på hvilken type prostatakreft du har fått. Det finnes ganske stor variasjon i alvorlighetsgrad av en sånn prostatakreft. Grovt sett så kan vi dele det inn i tre grupper. Vi har da en relativt stor gruppe som har en snill type prostatakreft. Der pleier vi å anbefale at vi ikke behandler, fordi vi vet at selv uten behandling, så lever de lange liv uten symptomer. Da går de inn i det som heter aktiv overvåkning, som er strukturert oppfølgingsprogram hos oss på, ofte en kombinasjon mellom oss på sykehuset og fastlegen, hvor vi ser om prostatakreften utvikler seg. Vi vet at cirka halvparten kommer i løpet av ti års tid til å kreve behandling likevel. Men da er det uten tap av overlevelse og uten bivirkninger som behandlingen gir. Så det er absolutt et veldig viktig godt alternativ for de krefttypene hvor vi tenker at det kan være aktuelt. Så det er den ene situasjonen man kan havne i. 

Så kan man havne i en situasjon at man får påvist en prostatakreft som vi ser at, eller som vi tenker at, kan ha potensialet for å forkorte liv og gi plager. Da tilbyr vi, så lenge den ikke har fått noe spredning, behandling. Og da er det behandling for å bli helt frisk. Det er da enten operasjon eller stråling. 

Og den siste gruppen det er dem som har fått en prostatakreft hvor det allerede har spredt seg. De kan jo ikke få behandling for å bli helt frisk, men man kan få mye tilleggsbehandling for å bremse utvikling og for å lindre plager. Og selv om man har spredning, så kan man ofte leve i mange, mange år.  

Programleder 
Så ikke en altfor dyster….  Det kan gå rimelig greit da. 

Tuva Holan Bjerkan  
Det kan gå rimelig greit. 

Programleder 
Du hører på Legetimen, en podkast av Innherred og Helse Nord-Trøndelag. Vil du lese og høre flere historier gå inn på innherred.no og søk på Legetimen.  

Prostatakreft er jo en sykdom som rammer mange. En av åtte menn, og en grov regning tilsier vi at cirka halvparten av Norges befolkning er menn, så to og en halv million og en av åtte da tilsier vi noe sånt som 200.000. Jeg vet ikke om det her tallene rimer med det du kjenner til, Tuva. Men i alle fall er det er et stort antall som får prostatakreft. Og det er vel det som er grunnen til at det er også en sykdom som et stort antall dør av i året. Tusen dør av prostatakreft ifølge statistikken. Jeg vet at du er opptatt av å fortelle at det er en sykdom man også kan leve lenge med. 

Men det oppfattes jo at det er ikke en veldig mye omtalt kreftsykdom i forhold til en del andre kreftformer, det er i hvert fall min opplevelse av det. Er det en oppfattelse du deler, og i hvorfor er det i så fall sånn?  

Tuva Holan Bjerkan  
Først litt dypdykk i tallene her. For det er jo 5.000 i året som får diagnostisert prostatakreft, cirka. Og du sier en av åtte menn. Men jeg tror hvis du undersøker prostata til alle som dør av andre årsaker, så vil du nok finne prostatakreft hos mange flere - betydelig flere. Og det er klart, økende risiko med økende alder. Så det er nok flere som lever med prostatakreft som ikke vet om det. Den største andelen av dem som får det, de har jo det som er en prostatakreft som holder seg inne i prostata. Og for mange av dem vil den heller aldri på en måte komme ut, og den vil aldri spre seg og de vil aldri merke noe til det. Og det vil ikke gi noe forkortet levetid. Men så har man jo den gruppa som har kanskje en prostatakreft i prostata, men som har potensiale til å spre seg. Og det er jo dem som får behandling, sant. Og noen har allerede spredt seg på når de får diagnosen, da. Men at det ikke snakkes om sånn i det offentlige, det kan jo ha litt med aldersgruppen ramme i også, da.  

Man sier jo menn 50+, men det er ganske få i gruppen 50-60. Det er jo fåtallet. Det store gjennomsnittlig alder er 72 ved diagnose. Så det har nok litt med på en måte hvem som får det å gjøre at det snakkes lite om. Og så er det jo også, som jeg sier, mange som lever lenge og ikke merker noe til det og heller ikke mottar noen behandling. Og da er det på en måte ikke så mye å snakke så mye om akkurat den biten, da. 

Programleder 
Hva tenker du, Nils Martin? 

Nils Martin Hynne 

Jo, det er en ting jeg vil nevne som gjelder prostatakraft. Du kan leve og du kan leve med uten noe merke at du har det, som Tuva sier, men hvis du får prostata kraft med spredning så er det faktisk en 
kreftform som er veldig, veldig hard. Det kan utvikle enorme smerter, og gjennom foreningen har jeg vært borte i folk som har hatt betydelig spredning og enorme smerter. Det går til beinstrukturer og skjelett, ryggmarg og sånt. Så det er den gruppen sliter, og så er det sånn med prostatakreftcellene at de vokser senere enn andre kreftceller. Så du lever... du kan leve ganske langt med de smertene, uten at det tar livet av en for å si sånn. Men det er jo veldig viktig å unngå å få spredning til hele skjelettet. Og heldigvis så er det i dag mye fin behandling for folk med langt fremskreden prostatakreft, som kan gjøre livet lettere. 

Programleder 
Hvordan håndterer man det psykiske når man får en sånn diagnose? Det det du beskriver nå, Nils Martin, er jo litt deprimerende. 

Nils Martin Hynne 
Ja, det er alvorlig. Og da opplever jeg at mange liksom har lett for å gi seg litt over altså. 

Programleder 
Vil du kommentere det noe nærmere, Tuva? 

Tuva Holan Bjerkan  
Jeg tror nok ikke at jeg får den type reaksjonene på poliklinikken. Jeg tror nok de reaksjonene kommer mer når de er for seg selv eller med familie. Måten den type bekymring kommer til uttrykk til oss er jo mer at mange kan ha stort informasjonsbehov, og at de kanskje tar kontakt flere ganger fordi de ikke husker det vi har informert om. Det er ganske vanlig. Men jeg får ofte ikke den siden. 

Programleder 
Jeg er mann, cirka midt i livet, og har ikke ønske om å ikke få prostatakreft. Hva skal jeg gjøre? Er det noe jeg måte å forebygge på? Er det noen måter å vite så tidlig som mulig, som Nils Martin anbefaler? 

Hva er ditt råd til folk, menn da, midt i livet og pluss, Tuva? 

Tuva Holan Bjerkan  
Det er jo et veldig vanskelig spørsmål du stiller der, men hvis man er en... Det jeg ville ha kalt en ung, frisk mann. Jeg har sikkert et litt skjevt aldersbilde, men en ung frisk mann - som for det første tåler å leve med kanskje en prostatakreftdiagnose uten å behandles for det. Så kan man godt oppsøke sin fastlege og be om PSA og få undersøkt prostata. Det kan man godt gjøre. 

Programleder 
Hvordan er den undersøkelsen? 

Tuva Holan Bjerkan  
Altså, PSA er jo bare en blodprøve. Og som jeg sa tidligere så må man da kontrollere den hvis den er for høy. Undersøkelsen på fastlegekontoret går ut på å kjenne på prostata med en finger, via endetarmen. 

Programleder 
Ok, så først en blodprøve, og hvis den er grei, så er det... da er det happy days. Eller bør man også uansett ta den «fingeren i rumpa»? 

Tuva Holan Bjerkan  
Man bør uansett ta den «fingeren i rumpa», og det er fordi at ikke alle typer prostatakreft produserer PSA. PSA er jo et enzym, et stoff, og ikke alle prostatakrefttyper produserer det. Så man kan utvikle en prostatakreft uten forhøyet PSA. Og det er jo problemet med PSA som screeningmetode. 

Programleder 
Hvem bør gjøre det her da? Hvem bør gå til fastlegen og få gjort den undersøkelsen, kan du si noe om det? 

Tuva Holan Bjerkan  
Problemet er at prostatakreft… altså en lokalisert prostatakreft, er en prostatakreft som kun er i prostata, gir ofte ingen symptomer - og det er jo problemet. Så hvis man er ung og frisk, så synes jeg at det er fornuftig å sjekke prostata. 

Programleder 
Altså rundt 50 år, Tuva, og noe yngre hvis man har det i slekta fra før - er det rimelig å gå og teste seg da? 

Tuva Holan Bjerkan  
Det er jo ekstremt sjeldent før 50 år uansett. Men det er klart har du noen i familien som har fått det før 50 år, det vil være ytterst få altså, så kan det noe være en idé. Men det er klart det er vanskelig å finne en form som passer alle her og det er jo nettopp derfor det ikke er et screeningprogram for prostatakreft. Det er fordi det foreløpig har vært vanskelig å finne noe som favner dem vi vil favne.  

Programleder 
Vi skal snart gå inn for landing, men jeg synes det er fint å høre Nils Martin som har hatt noen år med denne diagnosen og som føler den er landet, men hvordan opplever du det nå? Du har jo fått en ny kreftdiagnose etterpå, kan du si litt om hvordan du har det - sett i lyset av diagnosen du fikk for cirka 12 år siden?  

Nils Martin Hynne 
Jo, det…. Jeg føler jeg har et godt liv. Jeg deltar i de aktiviteter jeg kan delta i. Så langt, og frem til nå, så har jeg hatt gode skiturer, litt hemmet det siste året. Men jeg håper jeg får tatt opp det igjen, liksom det å være ute og styre i hagen. Det går veldig greit, jeg er faktisk glad for at jeg ikke har flyttet inn i leilighet ennå – sånn at jeg har litt å tjone med sånn sett. Jeg har mange gode venner og er aktiv i prostatakreftforeningen, og det gir meg veldig mye. Det å kunne treffe og snakke med andre likesinnede og dele erfaringer gir meg veldig mye.  

Programleder 
Vil du ha et ord til slutt, Tuva? Er det du brenner inn med, som du vil ha ut som budskap i dag? 

Tuva Holan Bjerkan  
Det viktigste er jo egentlig å avdramatisere det her. Utredningen går helt fint, det er ikke farlig og får man påvist prostatakreft så betyr det ikke at livet er over. Man har stort sett mange, mange år igjen og vi har god behandling - så ja, det er vel egentlig det viktigste. 

Du har nå hørt på Legetimen en podkast fra Innherred og Helse Nord-Trøndelag.  
Jeg heter Espen Leirset og er redaktør i Innherred. Vi har snakket med Nils Martin Hynne og legen Tuva Holand Bjerkan.  
 
Tekniker og produsent har vært Kent Einar Myreng. Du kan lese mer om dette temaet på innherred.no. 

Takk for at du hørte på!