Inkontinens

Du hører på Legetimen, en podkast av Innherred og Helse Nord-Trøndelag. Vil du lese og høre flere historier? Gå inn på Innherred.no og søk på legetimen.

Legetimen er en podkast av Innherred og Helse Nord-Trøndelag. Jeg heter Espen Leirset og er redaktør i Innherred.

Helsa er det viktigste vi har. I denne podkasten snakker vi med folk som har opplevd helseplager og leger som behandler dem. I dag blir vi kjent med Hege Riseth. Vi skal snakke om inkontinens, noe som rammer mange damer.

Programleder:
-Hege, du har hatt inkontinens. Kan du ikke først forklare hva det er for noe og når oppdaget at du fikk det?

Hege Riseth:
-Altså, det jeg har oppdaget eller hatt da er at jeg har tisset på meg når jeg har hoppet, når jeg har nyst, og når det er forskjeller mellom varmt og kaldt. Ja, det er det – lekkasjer som har kommet. Og det er liksom ikke bare noen dråper, men at det har blitt bløtt. Så det det måtte skiftes hvis om man ikke har innlegg.

Programleder:
-Når begynte disse plagene å komme?

Hege Riseth:
-Nei, sånn 20-30 år siden. Jeg la mest merke til det når jeg begynte å få unger. Og det at vi skulle ut og hoppe på trampoline og sånne bevegelser. Men jeg merket det også litt tidligere. Når jeg var på diskotek for eksempel og skulle danse etter en artig dans og jeg hoppet litt høyt, så måtte jeg avslutte dansen ganske fort og gå fra gulvet - for da måtte jeg gå og skifte.

Programleder:
-Også forteller du at du har opplevd dette i butikken også?

Hege Riseth:
-Ja, hvis du går forbi kjøledisken og det blir kaldt, og så kommer du ut og det blir varmt – da blir man tissetrengt.

Programleder:
-Hvordan preger det her livet ditt da?

Hege Riseth:
-Nei, det preger det jo. Jeg måtte jo gå med innlegg da. Trusinnlegg eller bind og sånne ting. Og de gangene jeg prøvde å gå uten så måtte man jo skifte da. Jeg tisset så det ble bløtt.

Programleder:
-Når du oppdaget det her første gang, altså når du var yngre, og det her kom første gang. Hvilke tanker gjorde det deg da?

Hege Riseth:
-Nei, altså det var bare at du skiftet. Og på en måte så fant jeg ut at da kan jeg ikke hoppe på trampolinen lenger. Jeg måtte jeg roe meg litt ned. Og så tenker du at det er sikkert er vanlig da.

Programleder:
-Tilpasser du livet etter det?

Hege Riseth:
-Ja, jeg gjør jo det.

Programleder:
-På hvilken måte?

Hege Riseth:
-Nei, det blir mindre aktivitet da. Det blir jo mer rolig, for du tør ikke å være med på alt. Og det er sånn i forhold til ungene da. Du blir jo mest sittende å se på dem - du blir ikke med på leken.

Programleder:
-Overlege Kristine Fuglem Ulstad, du er gynekolog og har vært borti lignende historier som dette før. Hvor vanlig er det Hege forteller om her?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, vi ser jo at kanskje så mye som 25-30 prosent av alle damer opplever lekkasjeproblem. Vi tror jo at det er en del mørketall også. Det er et tabubelagt tema som man ikke ønsker å snakke så mye om, men forskningen viser at 25-30 prosent av damer lider av det her.

Programleder:
-Jeg blir overrasket over hvor stort tallet er. Hvorfor har vi ikke hørt mer om dette før?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, som jeg sier, jeg tror det er et ganske tabubelagt tema. Man tisser i buksa, rett og slett og da ønsker man ikke å prate om det. Heldigvis tror jeg kanskje at det er litt mindre tabubelagt nå, for kvinnehelse har kommet litt mer på agendaen de siste årene. Da håper jeg at vi får mer fokus på det. Ikke minst at damer får opplyst om at det finnes behandling.

Programleder:
-Du møter jo mange damer på sykehuset. Hvor ofte har du damer som har sånn her type plager?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, på en poliklinikk så er det jo mange damer i løpet av en dag.

Programleder:
-Hva sier du til dem?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Først så må det jo utredes slik at vi får se på mengden lekkasje, sånn at vi vet om det er noe vi kan behandle, og hvilken type behandling vi skal tilby – eventuelt med kirurgi. Vi må kartlegge hvilken type lekkasje det er snakk om.

Programleder:
-Ja, for når de kommer til deg, da har de vært igjennom fastlegeleddet. Og da er det ofte et litt større problem enn hvis det kan behandles hos fastlegen, eller er det ikke sånn?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja, først må de jo innom fastlegen for å få en henvisning til sykehuset eller en privat gynekolog. Og så må de gjennom en utredningsprosess da, og da henviser vi til en uro-sykepleier hos oss på avdelingen. Og da skal de ta noe som heter bleieveietest. Da skal de gå med bind eller bleie i løpet av minst ett døgn, for å veie hvor mye lekkasje det er i gram. Og så skal de skrive noe som heter

miksjonskjema, der de skriver hvor mye de drikker, hvor mange ganger de er på do i løpet av en dag og hvor mye de tisser.

Programleder:
-Og dette rammer altså en av tre til fire damer?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja, det er det vi antar.

Programleder:
-Er det sånn at alle av disse kommer inn på sykehuset, eller er det mange som blir behandlet bare hos fastlege?

Kristine Fuglem Ulstad:
-De trenger ikke å komme inn på sykehuset. Første ledd i behandlingen er jo bekkenbunnstrening, knipeøvelser, og det kan de instrueres i til fastlege. Det finnes også veldig mye fine videoer og sånn på internett også. Fysioterapeuter kan også gi veldig god hjelp.

Programleder:
-Så det er første trinn, men hva er det?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Vi har jo to typer lekkasjer og de behandles egentlig på helt forskjellig måte. Det ene er det vi kaller stresslekkasje som Hege har fortalt om, altså lekkasje som oppstår når når man hoster, nyser, hopper, springer eller ved andre bråe bevegelser. Og det behandles enten med bekkenbunnstrening, at man kniper etter fysioterapeut eller man kan få elektrostimulering. Det vil si at fysioterapeut sender elektriske signaler til muskulaturen i bekkenbunnen. Hvis det ikke er nok, så er det jo eventuelt snakk om kirurgi.

Programleder:
-Men hvis vi tar og stopper opp litt på det første trinnet. Må man til fysioterapeut for å gjøre de her øvelsene, eller er det noe man kan gjøre selv?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Absolutt, og det er jo egentlig noe vi anbefaler alle kvinner å gjøre. Da snakker jeg om knipeøvelser, knipe i bekkenbunnen. Da er det rett og slett å finne tak i bekkenbunnmuskulaturen sin og knip, og så holder du knipet i 6-10 sekunder. Om du gjør dette 10 ganger etter hverandre hver dag, så er du veldig godt på veg.

Programleder:
-Altså som forebygging?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Som forebygging, men også som behandling.

Programleder:
-Vet alle nå hva det er du beskriver at de skal gjøre, eller er det noen knep for å få gjort de her øvelsene?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja, veldig mange som har født barn har i hvert fall fått beskjed om og opplæring i knipeøvelser når de drar fra barselavdelingen, og forhåpentligvis på helsestasjonen på kontroller der. Ellers så finnes det jo masse på nett hvor du kan søke opp bekkenbunstrening og få både videoer og instruksjoner der.

Programleder:
-Du, Hege, har kanskje vært gjennom og fått noen sånne tips opp gjennom tida. Kan du si litt om det?

Hege Riseth:
-Jeg har hatt bekkenbunstreninger, jeg. Også har jeg hatt noen elektrostimuleringer.

Programleder:
-Funker det?

Hege Riseth:
-Ja, jeg har fått behandling til slutt…..

Kristine Fuglem Ulstad:
Ja, sånn bulkamidbehandling?

Hege Riseth:
Ja, så jeg har jo vært gjennom alt sammen.

Programleder:
-Ja, for det er da ganske mange som sikkert blir hjulpet av dette første nivået i behandlingen?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja, absolutt. Det er jo sånn at kirurgi er for fåtallet, og det er jo for dem som ikke har tilstrekkelig effekt av bekkenbunstrening og elektrostimulering. Og så er det jo litt i forhold til å planlegge litt av væskeinntak og sånn, hvis man vet at man skal gjøre spesielle ting sånn at man ikke får full blære akkurat når man skal ut på joggetur for eksempel.

Programleder:
-Er det lurt å gå på do ofte da for eksempel?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, det er ikke så lurt. Man skal aldri gå på do for sikkerhetsskyld, fordi da kan man utvikle en skrumping av blæra. Det gjør at man da må hyppigere på do.

Programleder:
-Når Kongen er ute på besøk bruker han å si at man må gå på do når man kan og ikke når man må. Men det trenger ikke være så godt råd for alle damer det da?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, det tror jeg ikke.

Programleder:
-Akkurat. Men jeg vil jo gjette at det er en naturlig tanke at man vil gjøre det ofte? Jeg kikker på deg, Hege, for å høre om du har noen refleksjoner om det?

Hege Riseth:
-Man gjør jo det. Hvis du vet du skal være bort lenge, kanskje skal du et sted hvor det kanskje ikke er i toalett, da setter du deg på do og presser for å få ut en liten skvett da.

Programleder:
-Og hva sier legen til det da?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, det er jo som jeg nevnte i sted at vi har to typer lekkasjer, og når vi snakker om den stresslekkasjen som Hege har hatt, så er det en idé at man kan gå på do før man skal ut og jogge for å hindre lekkasje akkurat da. Men når man snakker om overaktiv blære, da er man ofte er veldig hyppig på toalettet og lekker når man kjenner trang og ikke når man er i aktivitet. Og da kan det være sånn at hvis man går på do veldig ofte i løpet av en dag, så begynner man å gå på do for sikkerhetsskyld igjen for å ikke lekke. Da vil blæra etter hvert skrumpe og da vil symptomene bare forverre seg.

Programleder:
-Hvordan vil du, Kristine som overlege og som møter mange av disse pasientene, håndtere pasientene med det her problemet - altså rent praktisk i hverdagen. Er det noe som folk blir deprimert av, eller er det noe man håndterer greit, eller kan du si litt om hvordan pasientene håndterer det å få dette problemet?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja, det er jo veldig forskjellig da. Og det handler jo mye om at det er veldig forskjellig, det er så ulikt hvor mye de lekker og hvor mye begrensninger det setter. Men jeg har jo inntrykk av at veldig mange av de som kommer jo har hatt dette i veldig mange år. Så kommer de når det har blitt så ille at det begrenser dem veldig i sosiale aktiviteter - eller at de har hørt om noen som har fått hjelp, og at det har tenkt at kanskje det går an å få hjelp for det her. Så oppsøker de fastlege.

Programleder:
-Så det er mange som har det her problemet, men som ikke har spurt hverken fastlege eller andre om hjelp da?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja.

Programleder:
-Akkurat. Og vet du da hvor mange det kan være?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, det har jeg ikke noe tall på, men inntrykket mitt på poliklinikken at mange pasienter ofte sier at dette har jeg hatt i 15 år og at de har trodd det er helt vanlig, som Hege sier. De har trodd at det er sånn man skal ha det. Og litt lekkasje kan det jo hende at man må beregne etter å ha født barn, og ettersom alder tar en. Men da kan man jo henvises til utredning for å se hvor mye det er og om det eventuelt er behandlingsalternativ da.

Programleder:
-Men for din del, Hege, fra du oppdaget at her var det et problem til du fikk noen legehjelp eller fikk behandling, hvor lang tid tok det da?

Hege Riseth:
-Nei, det tok veldig lang tid. Det var bare tilfeldighet i forhold til at jeg jobbet på sykehuset, som gjorde at jeg fikk å begynne å snakke med urosykepleieren om problemene mine. Og da sa hun at Hege, du må gjøre noen ting.

Programleder:
-Ja, for du jobber på sykehuset også. Kan du si hva du jobber med?

Hege Riseth:
-Jeg jobber som sekretær.

Programleder:
-Og gjennom det så fikk du tilfeldigvis snakket helsepersonell, og så fikk du råd om det.

Hege Riseth:
-Ja, da fikk jeg beskjed om at jeg måtte sjekke det opp.

Programleder:
-Er det lenge siden det da?

Hege Riseth:
To år siden.

Programleder:
-Akkurat. Så for deg så var det nærmest en tilfeldighet at du oppdaget at det var behandling for det her da?

Hege Riseth:
-Ja, ja.

Programleder:
-Si litt om den behandlingen du har fått siden du begynte med det. Fra første runde og til det som ble kirurgi etter hvert. Var det sånn du beskrev det ...?

Hege Riseth:
-Nei altså, først var jeg jo inne og tok den der bleietesten, som du sa. Med hopping og inntak av væske og alt. Så har jeg hatt sånn tibialisstimulering, elektrostimulering og bekkenbenstrening - og så fikk jeg bulkamid som hjelp til slutt da - en sånn innsprøyting og den er gull verdt.

Programleder:
-Så det funker?

Hege Riseth:
-Ja, det funker. Også har går jeg på medisin ved siden av nå.

Programleder:
-Hvordan ser situasjonen du har nå da, i forhold til, la oss si for tre år siden, altså før du var i behandling?

Hege Riseth:
-Det er som natt og dag. Jeg er tør. Jeg går ikke med innlegg, bind eller bleie eller noen ting. Jeg kan nesten sette meg i sjøben og nyse uten at det kommer noen lekkasje, så det er helt natt og dag.

Programleder:
Hvilken betydning har det for din livskvalitet da?

Hege Riseth:
-Nei, det er jo alfa og omega sånn som jeg ser det. Jeg hopper og springer trapper, jeg går jo på trappetrim uten problem - det er liksom… det er helt annet hverdag.

Programleder:
-Det er jo en gladsak det her da, Kristine?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Absolutt, jeg ser det. De pasientene her er de mest fornøyde pasientene vi har i vår avdeling i hvert fall.

Programleder:
For de har jo et problem og det blir stort sett løst?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Veldig ofte, ja.

Programleder:
Du sa jo tidligere, Kristine, at det her var en sånn tabu-sykdom, mens du Hege skal ha honnør for at du velger å være åpen om det. Kan du si litt om tankene dine om det å være åpen og snakke om det i denne podkasten?

Hege Riseth:
-Nei, altså det er jo litt sånn at fordi jeg har gjennomgått det jeg har gjennomgått, så snakker jeg om det blant mine venner og min vennekrets. Og jeg merker jo at det også blant dem er det problemer, ikke sant. Også blir det jo litt sånn at folk ikke snakker om det. Det er liksom…. Det er flaut, og det skjønner jeg, og det er jo flaut å tisse på seg. Men jeg synes der er kjempeviktig, og hvert fall når det er mulighet til å få hjelp. Som jeg sier så går ikke jeg med noen trusinnlegg eller noe annet lenger og jeg har ikke behov for det.

Programleder:
Jeg kan ikke huske å ha hørt noe om det her problemet. Jeg har jo sett noen reklamer for sånn TENA, eller hva det heter, som jeg tilfeldigvis har sveipet forbi meg - men det er liksom det jeg har visst om det her før. Hva er grunnen til at det er så lite søkelys på det her, tror du Kristine?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, det det er jo sikkert mange årsaker til det, men det er jo ikke et sånt veldig sånn… høystatus-felt innen medisinfaget heller da. Det kan jo være noe med det også? Jeg vet ikke helt. Men så tror jeg jo det med at dette er tabubelagt og dermed ikke mange som snakker om det.

Programleder:
-Rammet dette kun kvinner, eller er det et manneproblem også?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Det med stressinkontinens da, som er den lekkasjen man har ved fysisk aktivitet, det er hovedsakelig damer - og hovedsakelig damer som har født.  Men det med overaktiv blære og hastelekkasje kan jo også ramme menn.

Programleder:
-Hva er omfanget der? Kan du si noe om det?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, det tror jeg ikke jeg har noe tall på.

Programleder:
-Men det er generelt et større dameproblem enn et manneproblem, det er vel riktig å si?  

Kristine Fuglem Ulstad:
-Absolutt.

Programleder:
-Kan du si mer om behandlingen av det her. Hva er det dere gjør, hvor mange er det som trenger du omtaler det som kirurgisk behandling? Er det liksom 1%, 10%, 50% - kan du si noe om hvordan behandlingsmønstret er her, Kristine?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Jeg har ikke noe tall på det, men de aller fleste kommer jo til mål med bekkebunnstrening, eventuelt elektrostimulering og lokale østrogener. Hovedsakelig der det er damer som er etter overgangsalderen. Også er det jo et fåtall som blir henvist til oss på poliklinikken og som blir på en måte valgt ut for å få kirurgi da. Jeg kan ikke anslå helt, men det under 50% - kanskje 10% for den saks skyld.

Programleder:
-Vi har hatt en episode her før i podkasten om en som har hatt kreft, og da var jo en del av det vi snakket om en sånn pasientforening som man har hatt mye hjelp fra. Finnes det noen sånne ting for denne lidelsen, eller er man liksom overlatt mer til seg selv?  Vet du noe om det, Hege?

Hege Riseth:
-Det vet jeg ikke noe om. Det blir litt sånn at når man på en måte har blitt bra, så lever man sitt eget liv og da er den ferdig med alt liksom, sånn at det trenger ikke noe forening eller lag, men skulle kanskje hatt det.

Programleder:
-Er du kjent med noe sånt, Kristine?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Nei, jeg er ikke kjent med det.

Programleder:
-Slike foreninger kan vel bidra ofte til at det blir satt søkelys emnet. At det kommunisere på en annen måte, eller har du noen tanker rundt det?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Det kan jeg ikke finnes uten at jeg vet om det, så det skal jeg ikke si.

Programleder:
-Men vi har ikke hørt så mye… og vi har ikke sjekket det før podkasten fordi vi skal gå inn med litt sånn åpent sinn, men artig å høre historien din Hege. Du beskrev jo at du hadde plager som for to-tre år siden hemmet deg en del i hverdagen, og nå anser du deg som helt kvitt problemet, eller?

Hege Riseth:
-At jeg er helt frisk blir kanskje feil å si, men ja problemet er borte.

Programleder:
Og du kan da fortelle dine omgivelser om det, og hva er det du sier til andre damer du snakker med som beskriver at de har et problem med det?

Hege Riseth:
-Ja, så da gir jeg dem beskjed om å ta kontakt med fastlegen sin sånn at de får utredet det hvis de plages mye. Det er det jeg sier – at det er hjelp å få.

Programleder:
-Er det god kunnskap om det her ut blant fastlegene da, Kristine? Har du noe inntrykk av det?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja.

Programleder:
-De får hjelp der, liksom?

Kristine Fuglem Ulstad:
Ja, det føler jeg.

Programleder:
-Jeg føler at vi har snakket om det viktigste her, men det hender at noen brenner inn med noe som de har lyst til å si på slutten.  Og du har jo med deg sånn liten notatblokk, Kristine. Så er det noe der du skulle ha vært innom, føler du?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Det mange lurer på er jo hva behandlinger er?

Programleder:
Ja, si litt om det.

Kristine Fuglem Ulstad:
-Hvis du kommer dit at du må ha kirurgi da, så er det to metoder vi kan velge å operere på. Det ene er å legge inn et gelémateriale inn i urinrøret, sånn som Hege har fått. Det er et ganske lite inngrep hvor vi går inn i urinrøret og sprøyter inn gelé, for å på en måte tette pakningen slik at det blir større motstand når urin skal ut. Dette er en måte som har veldig lite bivirkninger og lite risikofaktorer med. Men kanskje blir bare halvparten bra, så det kan du må gjøre det to ganger.

Ellers har man en metode hvor man kan legge inn et bånd under urinrøret for på en måte løfte det opp, og der er det en suksessrate kanskje på over 90-95 prosent. Men det er jo litt større risikofaktorer med den operasjonen med tanke på infeksjon, blødning og smerter i etterkant. Så det er hovedsakelig de to metodene vi har for stresslekkasje.

Programleder:
-Dette behandles på Sykehuset Levanger?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Sykehuset Levanger, blant annet.

Programleder:
-Er det vanlig å få ute på alle lokalsykehus, eller hvordan er det?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ikke bulkamidbehandling, det tilbyr man ikke så veldig mange plasser enda. Men den operasjonen med å legge inn et sånt bånd gjøres vel på veldig mange sykehus som gjør gynekologisk kirurgi.

Programleder:
-Har du lyst til å avslutte med noe råd til kvinner som opplever at de har et problem med dette?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Ja, rådet må være at du tør å søke hjelp om du har plager. Så får de som skal hjelpe deg bestemme om du er kandidat for behandling eller ikke.

Programleder:
-Og da er det fastlegetime som er første trinn.

Kristine Fuglem Ulstad:
-Fastlegen er første trinn, og så er det bekkenbunnstrening som alle kvinner har god profitt av.

Programleder:
-Ja, for det kan man bare gjøre. Trenger ikke noe legetime for å begynne med det?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Alle bør gjøre det.

Programleder:
-Hva bør de som sitter og hører på dette gjøre nå?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Knip, og få gode rutiner på det. Jeg bruker å si at når du sitter i bilen til jobb, eller når du pusser tennene eller hvis du får det som en del av rutinen i hverdagen – da er det mye lettere å få det gjennomført.

Programleder:
-Hvor mange ganger på en bør man gjøre det?

Kristine Fuglem Ulstad:
-Knip ti ganger om dagen etter hverandre, så har du kommet langt.

Programleder:
-Akkurat. Du har nå hørt på Legetimen, en podkast fra Innherred og Helse Nord-Trøndelag. Jeg heter Espen Leirset og er redaktør i Innherred.

Vi har snakket med Hege Riseth og overlege Kristine Fuglem-Ulstad ved sykehuset Levanger. Tekniker og produsent har vært Kent Einar Myreng. Du kan lese mer om dette temaet på innherred.no.

Søk på Legetimen, så får du opp alle podcastene vi har hatt.

Takk for at du hørte på.

Teksten er transkibert med teksta.no