Søker deltakere til viktig studie om fedmekirurgi

BAROBS-prosjektet (Bariatric surgery observation study) ser nærmere på langtidseffekter etter fedmekirurgi. Sykehuset Namsos, St. Olavs hospital og Ålesund sykehus deltar sammen i arbeidet, som ledes fra Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital.

I perioden 2018-2020 fikk alle som var operert med gastrisk bypass på grunn av alvorlig fedme tilbud om en tiårskontroll ved det sykehuset de var operert på. 546 av 930 møtte, og det er publisert flere artikler fra første del av BAROBS-prosjektet.

Del to av prosjektet i gang

I fjor vår startet så datainnsamlingen i BAROBS2, hvor 1400 pasienter som ble operert med gastrisk bypass eller gastrisk sleeve i perioden 2010-2015 i Midt-Norge inviteres til en helsekontroll og samtidig delta i forskningsprosjektet. Halvparten av pasientene ble operert på Sykehuset Namsos. Og nå er andre del av forskningsprosjekt kommet i gang ved Sykehuset Namsos.

-Jeg har valgt å delta i dette forskningsprosjektet fordi jeg vil at viktig kunnskap kan komme til nytte for andre i min situasjon, sier Hege Mansæterbak. Mansæterbak er bosatt i Meråker kommune og gikk gjennom en fedmeoperasjon i 2011 på Sykehuset Namsos.

Hvordan går det med deg i dag da?
-Det går greit med den vekta jeg har i dag. Jeg spiser mine måltider og gjør ikke så mye annerledes. Men jeg kan bli dårlig om jeg får i meg fet mat eller for mye søtt, forklarer Mansæterbak. 

-Du nevner selv vekta. Hvordan har det gått med den?
-Jeg gikk veldig mye ned i starten, og antagelig for mye. Jeg har gått opp noen kilo etter inngrepet, men jeg har det mye bedre nå enn da jeg var på det slankeste, forteller Hege Mansæterbak.

Søker flere kandidater

Totalt har rundt 1.400 pasienter gjennomgått kirurgisk behandling for overvekt ved sykehus i Midt-Norge i den aktuelle perioden, og sykehuset Namsos står alene for rundt halvparten av alle inngrepene i regionen - med vel 750 operasjoner.

-Fra del en av dette forskningsprosjektet (BAROBS) vet vi at fedmeopererte har behov for lengre oppfølging av helsetjenesten. Av den grunn er de regionale retningslinjene for fedmeopererte endret. I del to av dette prosjektet undersøker vi varighet av effektene av fedmeoperasjoner -  som vektnedgang, bedring i tilleggssykdommer og livskvalitet 10-15 år etter at operasjonen ble foretatt. Vi skal også kartlegge om det har oppstått ny sykdom som kan skyldes mangeltilstander eller andre uønskede effekter av operasjonene, sier forsker og klinisk ernæringsfysiolog Siren Nymo i Helse Nord-Trøndelag.

Til å finne ut av nettopp dette, søker nå forskningsprosjektet kandidater som har vært gjennom fedmekirurgi i den aktuelle perioden. Gjennom å delta bidrar man til ny kunnskap om hvor stor nytte pasienter har av behandlingen på lang sikt, og enda bedre kunnskap om hvordan pasientgruppen bør følges opp.

- Funnene vi får kan komme direkte til nytte for både pasienter, helsearbeidere og helseplanleggere, sier Siren Nymo i Helse Nord-Trøndelag.

-Nå er det jo nye slankemedikamenter på markedet, hva tenker du om fedmekirurgi i framtiden?
-Det er bra at det kommer flere alternative behandlingsalternativer for fedmesykdommen. For noen kan medikamenter være helt rett medisin, mens det for andre vil ha størst effekt med fedmekirurgi. I noen tilfeller kan det hende at man må gi kombinasjonsbehandling med både fedmekirurgi og medikamenter. En ulempe med medikamenter er at det er relativt kostbart og noe den enkelte må dekke selv. Men samtidig skjer det mye på denne fronten, med stadig utvikling av nye medikamenter, så hvordan dette blir i framtiden er ikke å så lett å gi et klart svar på, sier Siren Nymo.

Slankeoperert og ønsker å bidra?

Er du en av de vel 750 pasientene har vært gjennom gastrisk bypass eller gastrisk sleeve operasjon ved Sykehuset Namsos i perioden 2010-2015? Ja, da håper vi du takker ja til tilbudet om helsekontroll og deltakelse i forskningsprosjektet. Ved å delta bidrar du til viktig kunnskap om langtidseffektene etter fedmeoperasjon – kunnskap som vil komme pasienter og helsepersonell til gode.

-Jeg føler litt på at jeg kan gi noe tilbake for det jeg har fått. Jeg føler meg på mange måter heldig som har hatt en operasjon som har gitt varige resultater. Sånn er det ikke for alle. Derfor mener jeg det er bra å delta slik at man kan finne ut hvorfor det er slik. Jeg håper derfor at de som får tilbudet stiller opp på dette forskningsprosjektet, avslutter Hege Mansæterbak.