Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Sammenligning av skårer fra selvrapportering og strukturert klinisk intervju ved vurdering av nivået av personlighetsfungering

15.09.2026: En norsk studie undersøkte hvor godt selvrapporteringsskjemaet LPFS-BF 2.0 samsvarer med klinikervurderinger av personlighetsfungering gjort med SCID-5-AMPD-I.

Mann med personlighhetsforstyrrelse. Illustrasjon.

Foto: Colourbox.com

Muirne Paap, Sara G. Selvik, Tore B Christensen, Tor Erik Nysæter, Ingeborg Eikenæs, Benjamin Hummel  

Personlighetsforstyrrelsesfeltet er i ferd med å gjennomgå et paradigmeskifte fra kategoriske diagnoser til dimensjonelle modeller, slik det også legges opp til i ICD-11. I denne nye forståelsen står nivået av personlighetsfungering sentralt. Tradisjonelt vurderes dette gjennom strukturerte kliniske intervjuer som SCID-5-AMPD-I, men slike vurderinger er ressurskrevende. Derfor er det behov for effektive screeningverktøy.

En norsk studie undersøkte hvor godt selvrapporteringsskjemaet LPFS-BF 2.0 samsvarer med klinikervurderinger av personlighetsfungering gjort med SCID-5-AMPD-I. Studien inkluderte 155 pasienter fra ulike psykiske helsetjenester. Resultatene viste en moderat til sterk sammenheng mellom LPFS-BF 2.0 og klinikervurderingene (r = 0,58), noe som tyder på god kriterievaliditet.

Et viktig funn var at LPFS-BF 2.0 ikke bare måler generell psykisk belastning som angst og depresjon. Selv når det ble kontrollert for disse faktorene, var LPFS-BF den eneste signifikante prediktoren for klinikervurdert personlighetsfungering. Dette taler for at skjemaet fanger opp sentrale aspekter ved personlighetsproblematikk.

Studien viste også at dagens anbefalte cut-off-verdier har for lav sensitivitet og risikerer å overse mange pasienter med klinisk relevant personlighetspatologi. En lavere grenseverdi på rundt 1,8 ga betydelig bedre balanse mellom sensitivitet og spesifisitet.

Sentralt budskap: LPFS-BF 2.0 fremstår som et nyttig og valid screeningsinstrument for personlighetsfungering og kan bidra til å identifisere pasienter som bør vurderes nærmere. Selvrapportering kan imidlertid ikke erstatte kliniske intervjuer, men bør brukes som et supplement til grundigere diagnostiske vurderinger.  

Originaltittel:  Comparison of Self-Report and Structured Clinical Interview Scores for the Assessment of the   Level of Personality Functioning Scale  

Publikasjon: Personality and Mental Health 3. august 2026  

Kontakt:  Sara Germans  

 

Sist oppdatert 15.09.2026