Koding av sepsis

15.03.2024 - Sepsis har høy insidens og mortalitet. Både planlegging av helsetjeneste og forskning trenger gyldige data som er presise for å bedre pasientbehandlingen, og det er derfor behov for å kartlegge kodepraksis i Norge.

Nina Vibeche Skei, Jan Egil Afset, Birgitta Ehrnström, Bente Sofie Nessan, Jan Kristian Damås, Tom Ivar Lund Nilsen, Lise Tuset Gustad

Vi undersøkte alle sepsispasienter eldre enn 17 år innlagt ved norske sykehus i perioden 2008–2021, og fant 317 705 innleggelser med sepsis som diagnosekode; hvorav 66,2 % var sepsis med kjent infeksjonsfokus, 24,4 % var med ukjent infeksjonsfokus og 9,3 % hadde koder for både kjent- og ukjent infeksjonsfokus.

Den største forskjellen i kodepraksis mellom helseforetakene var mellom Helse-Vest og Helse Midt-Norge, med en absolutt forskjell på 12,9 % i andel sepsiskoder med kjent infeksjonsfokus i perioden. Medisinske koder som identifiserer fokus for infeksjonen, økte på landsbasis i gjennomsnitt med 3,2 % per år, fra 47,5 % i 2008 til 82,3 % i 2021. Medisinske koder med ukjent infeksjonsfokus ble gjennomsnittlig redusert på landbasis med 2,3 % per år, fra 37,8 % i 2008 til 13,0 % i 2021. Dobbeltregistrering med medisinske koder for både kjent- og ukjent infeksjonsfokus sank på landsbasis i gjennomsnitt med 0,9 % per år, fra 14,3 % i 2008 til 4,1 % i 2021.

Våre funn viser at det var forskjeller i kodingen av sepsis mellom de fire regionale helseforetakene, og bruken av koder med kjent infeksjonsfokus økte på bekostning av dobbeltregistrering og ukjent infeksjonsfokus alene. Det er viktig å arbeide videre for en mer ensartet koding, både for planlegging av fremtidige helsetjenester og i forsknings- og kvalitetsarbeid.

Originaltittel: Kodepraksis ved sepsis 2008–21

Publikasjon: Tidsskriftet.no

Kontakt: Nina Vibeche Skei