We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom - pakkeforløp

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.

Innledning

Selv om spiseforstyrrelser vanligvis starter i ungdomsårene, kan også barn få spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er ekstra farlige hos barn og unge, da de raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser er det viktig å være oppmerksom på om barnet følger sin tidligere utviklingskurve for høyde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrrelser kan likevel være vanskelig å oppdage, fordi barn og unges kroppsvekt og næringsbehov varierer under vekstperioder.

Mange med spiseforstyrrelse har en forstyrret kroppsopplevelse. Det er vanlig å føle seg større enn andre oppfatter en, og å ha et sterkt ønske om å gå ned i vekt.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenestens tilbud til barn og unge trenger du henvisning. Lege, psykolog og barnevernleder kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Etter mottatt henvisning vil BUP avgjøre om du får behandling ved deres klinikk. 

Du vil få tilbud om hjelp etter 4-12 uker, avhengig av hvor alvorlig tilstanden er. Ved behov for øyeblikkelig hjelp henvises du direkte til akutte tilbud innen psykisk helsevern eller somatikk.

De fleste som kommer til BUP med en spiseforstyrrelse får tilbud om poliklinisk behandling. Poliklinisk behandling vil vanligvis bety at ungdom/foreldre/foresatte møter opp til behandling ved en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Dersom innleggelse er nødvendig, blir henvisningen sendt til aktuell døgnavdeling. Om det er nødvendig med innleggelse på en somatisk barneavdeling som øyeblikkelig hjelp på grunn av dårlig almenntilstand, må lege henvise til nærmeste avdeling som har ansvar for dette.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Utredning

Dei fleste som kjem til BUP med ei spiseforstyrring, får tilbod om poliklinisk behandling. Når tilvisinga er vurdert og det blir gitt rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdomen/foreldre/føresette bli kontakta på telefon eller per brev. Der får dei informasjon om kva som skal skje vidare.

Ei grundig somatisk og psykisk vurdering er nødvendig for god behandling på rett omsorgsnivå. På bakgrunn av tilvising og den første samtalen vil det saman med ungdomen og foreldre/føresette bli utarbeidd ein utgreiingsplan.

Utgreiinga vil som oftast vere:

  • Informasjon (kartlegging) om sjukdomshistoria (anamnese inkludert familieanamnese)
  • Relevante testar og intervju, som på fagspråket blir kalla strukturerte diagnostiske intervju/instrument
  • Relevante skjema som ungdomen og eventuelt foreldre/føresette/andre skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema)
  • Somatisk utgreiing (legeundersøking, blodprøver, eventuelt andre supplerande undersøkingar ved behov)

Ei spiseforstyrring blir behandla best når behandlinga startar så raskt som mogleg. For dei fleste vil diagnosen vere relativ klar, og det vil ikkje vere nødvendig å gå igjennom ei lengre periode med utgreiing før behandlinga startar.

Behandling

Samval

For deg som har ei spiseforstyrring finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

 

På bakgrunn av konklusjonen etter utgreiinga vil det saman med ungdomen og foreldre/føresette bli utarbeidd ein behandlingsplan.

For dei aller fleste vil det vere nok med behandling i ein BUP poliklinikk. Dersom spiseforstyrringssymptoma ikkje blir redusert, kan det bli nødvendig å forsterke eller erstatte det polikliniske tilbodet med til dømes ambulante tenester eller dagtilbod der dette er tilgjengeleg. Av og til kan det bli nødvendig med innlegging på sjukehus.

Poliklinisk behandling med ambulante tenester

Ambulante tenester kan vere ei forsterking av poliklinisk behandling eller eit eige behandlingstilbod. Her møter behandlarane ungdomen og foreldre/føresette i deira heimemiljø. Behandlarane kan vere tett på, med dagleg oppfølging i ein intensiv, men tidsavgrensa periode.

Eit dagtilbod vil som oftast innebere at ungdomen og/eller familie er til stades ved ei avdeling nokre timar dagleg og ete eit eller fleire måltid der. Eit slikt tilbod kan også gjelde samtalar med behandlarar, aktivitetar og/eller gruppetilbod. Nokre stadar kan familien bu i ei eiga leilegheit og ta imot dagtilbod.

Ved alvorleg spiseforstyrring over tid utan betring eller ved forverring, kan innlegging på døgneining for psykisk helsevern vere nødvendig. Desse innleggingane blir som oftast planlagt saman med behandlar.

Av og til, når allmenntilstanden er dårleg, er det nødvendig med innlegging på somatisk avdeling som akutt hjelp.
Barn og ungdom under 18 år har rett til å ha med minst ein av foreldra/føresette under innlegging. Nokre avdelingar legg også inn heile familien i periodar.

Alle sjukehus har eit skuletilbod knytt til avdelinga.

Behandlinga vil som oftast bestå av:

  • Ernæring 
    Regelmessige måltid og tilstrekkeleg ernæring er nødvendig for tilfrisking. Mengden mat blir tilpassa ungdomen sin tilstand.
  • Psykoterapeutisk behandling 
    Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidingar ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metodar. For alvorlege spiseforstyrringar hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den behandlinga med best verknad. Men behandlinga kan også omfatte individuelle samtalar, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi og gruppebehandling.
  • Tilpassing av fysisk aktivitet 
    Fysisk aktivitet må tilpassast ungdomen sine psykiske vanskar, matinntak, somatisk status og endrast i tråd med tilfriskingsprosessen.

Aktuelle terapimetodar for barn og ungdom:

  • Familiebasert behandling for spiseforstyrring (FBT)
    Familiebasert behandling for spiseforstyrring (FBT) er ei behandlingsform utvikla spesielt for barn og ungdom, og deira sin familie, som strever med mat og spising. 

    Dette er den mest verksame behandlinga, og derfor anbefaler dei nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt til barn og ungdom med spiseforstyrring. 

    At heile familien er med aukar sjansen for tilfrisking, forhindrar tilbakefall, og reduserer behovet for meir intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjeld alle spiseforstyrringsdiagnosar, både ved anoreksi, bulimi og overspising. 

    Ved familiebasert behandling snakkar behandlaren litt med ungdomen åleine, men mest med heile familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldra utan at ungdomen til stades.

  • Fleirfamiliegruppeterapi 
    Fleirfamiliegruppeterapi blir gitt i tillegg til ein annan hovudbehandling, som for ungdom vanlegvis vil vere familiebasert behandling. Ved fleirfamiliegruppeterapi møtast fleire familiar over ein eller fleire dagar i ei viss tidsperiode, vanlegvis omtrent eit halvår. 

  • Individuell psykoterapi for spiseforstyrring 
    Dersom FBT ikkje fører fram eller er uaktuelt, bør det bli gitt tilbod om individuell psykoterapi retta mot spiseforstyrringar. Det er utvikla fleire slike behandlingsformer, men ingen spesifikk psykoterapi kan på vitenskapeleg grunnlag klart bli anbefalt framfor andre psykoterapiar. 

    Behandlinga bør uansett vere retta mot å hjelpe barnet/ungdomen til eit trygt matinntak og spisemønster. Dette inneber å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessutan må behandlinga også ha fokus på alle dei andre sidene ved spiseforstyrring, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha ei viss varigheit og intensitet.

    Til eldre ungdomar (over 16 år) kan kognitiv åtferdsterapi for spiseforstyrring brukast som behandling ved bulimi som eit alternativ til FBT. 

  • Medikamentell behandling 
    Det finst ingen medikament som kurerer ei spiseforstyrring åleine, men nokre medikament kan av og til vere til hjelp. Dersom ungdomen samtidig strever med til dømes tvangsliding, depresjon, angst og søvnvanskar, kan medisinar vere ein nødvendig del av behandlinga.

Behandlinga vil som oftast bestå av:

Ernæring

Regelmessige måltid og tilstrekkeleg ernæring er nødvendig for tilfrisking. Mengda mat vil bli tilpassa ungdomens tilstand.

Psykoterapeutisk behandling

Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidingar ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metodar. For alvorlege spiseforstyrringar hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest verksame behandlinga. Men behandling kan også omfatte individuelle samtalar, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.

Tilpassing av fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet må tilpassast ungdomens psykiske vanskar, matinntak, somatisk status og endrast til prosessen for å blir frisk.

Aktuelle terapimetodar for barn og unge:

Familiebasert behandling for spiseforstyrringar (FBT)

Familiebasert behandling for spiseforstyrringar (FBT) er ei behandlingsform utvikla spesielt for barn og ungdom og deira familiar som strevar med mat og eting.

Dette er den mest verksame behandlinga, og derfor tilrår dei nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrringar til barn og unge med spiseforstyrringar.

At heile familien er med aukar sannsynet for tilfrisking, hindrar tilbakefall, og reduserer behovet for meir intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjeld alle spiseforstyrringsdiagnosar, både ved anoreksi, bulimi og overspising.

Ved familiebasert behandling snakkar behandlaren litt med ungdommen åleine, men mest med heile familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldra utan ungdommen til stades.

Flerfamiliegruppeterapi

Flerfamiliegruppeterapi blir gitt i tillegg til ei anna hovudbehandling, som hos unge som regel vil vere familiebasert behandling.

Ved flerfamiliegruppeterapi møtest fleire familiar over ein eller fleire dagar i ein viss tidsperiode, vanlegvis omtrent eit halvår.

Individuell psykoterapi for spiseforstyrringar

Dersom FBT ikkje fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbydast individuell psykoterapi retta mot spiseforstyrringar. Det er utvikla fleire slike behandlingsformer, men hittil har forsking ikkje gitt grunnlag for å tilrå nokon psykoterapiformer framfor andre.

Behandlinga bør uansett vere retta mot å hjelpe barnet/ungdommen til eit trygt matinntak og etemønster. Dette inneber å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessutan må behandlinga også fokusere på alle dei andre sidene ved ei spiseforstyrring, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha ei viss varigheit og intensitet.

Til eldre ungdommar (over 16 år) kan kognitiv åtferdsterapi for spiseforstyrringar brukast som behandling ved bulimi som eit alternativ til FBT.

Medikamentell behandling

Det finst ingen medikament som åleine kurerer ei spiseforstyrring, men nokre medikament kan av og til vere til hjelp. Dersom ungdommen samtidig strevar med til dømes tvangsliding, depresjon, angst og søvnvanskar, kan medisinar vere ein nødvendig del av behandlinga.

Oppfølging

Koordinator 

Både kommunen og spesialisthelsetenesta har ansvar for å oppnemne ein forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike delar av behandlinga heng saman, og at ungdomen og familien får den hjelpa som det er bruk for utan at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak. 

Individuell plan 

Barn og ungdom med spiseforstyrring kan ha behov for langvarig oppfølging frå ulike instansar. I slike tilfelle blir det utarbeidd ein individuell plan og oppretta ansvarsgruppe. Kommunehelsetenesta har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men vi skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottek tenester herifrå.

Vi skal så snart som mogleg varsle kommunen når vi ser at det er behov for ein individuell plan som gjeld tenester både frå oss og kommunen.

Det er viktig å få til trygge og glidande overgangar i ei overføring mellom ulike tenester og behandlingsnivå. Dette gjeld også ved bytte av behandlar på same behandlingsnivå.

Behandling etter fylte 18 år 

Dersom ungdomen treng vidare poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta utover fylte 18 år blir behandlinga overført til psykisk helsevern for vaksne. Under visse føresetnader kan behandlinga fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.

Sist faglig oppdatert 1/22/2024

Kontakt

  • Kontakt BUP poliklinikk, Sykehuset Levanger
    Bygningsfasade på Sykehuset Levanger. Foto.

    Sykehuset Levanger

    Kirkegata 2

    7601 Levanger

    Finn frem

    Praktisk informasjon

    ​Besøkstider og andre retningslinjer for besøkende

    Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

    ​Ønsker du kontakt med sykehusetpresten kan personalet på avdelingen formidle dette.

    Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

    Diagram


    ​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

    Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

    entur.no

    SAS.no

    Norwegian.no

    Widerøe.no

    Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

    Rødkløverhuset Levanger​

    Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

    Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

    Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

    ​
    Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

    Pasientr​eiser​

    ​

    ​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

    Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

    På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

    For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

    Åpningstider

    Hverdager: 07:30 - 16:00
    Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
    Døgnåpent for ansatte.

    Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.

    Sykehuskafeen er åpen for alle. Du finner den i 1.etasje. Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

    Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


  • Kontakt BUP poliklinikk, Sykehuset Namsos
    En bygning med et helikopter foran seg

    Sykehuset Namsos

    Havikvegen 8

    7803 Namsos

    Finn frem

    Transport

     

    Diagram

     

     

    Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

    Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på entur.no og  Widerøe.

    Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

    Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

    Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

    Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

    Praktisk informasjon

    ​Besøkstider og andre retningslinjer for besøkende

    Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

    Sykehuset har sitt kapell / stille rom i første etasje i A-blokka. Det brukes til seremonier for alle livssyn. Kapellet er åpent på dagtid og kan benyttes til en stille stund, alene eller sammen med noen. Vi ber om at du slokker stearinlys dersom du tenner det.

    Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

    Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Namsos

    ​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

    ​Rødkløverh​​uset Namsos​

    ​

    ​
    Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

    Pasientr​eiser​

    ​

    ​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

    Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

    ​På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.​

    For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

    Åpningstider

    Hverdager: 07:30 - 15:30
    Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
    Døgnåpent for ansatte.

    Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
     
    Sykehuskafeen er åpen for alle. Du finner den i underetasjen, ved siden av sykehusapoteket. Middag serveres fra klokka 12:30 alle dager.
     

    Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​