Nevroendokrin kreft

Nevroendokrin kreft eller nevroendokrin neoplasme (NEN) er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.

Symptomer

Det blir oppdaget ca. 1100 nye tilfeller per år i Norge. De aller fleste av disse starter i mage-tarmsystemet eller i lungene.

Symptomene er avhengige av hvor svulsten sitter. Av og til kan svulstene produsere hormoner som kan gi symptomer som blant annet diaré, ansiktsrødme, magesår og lavt blodsukker.

To hovedtyper nevroendokrin kreft

Det er grovt sett to hovedtyper nevroendokrin kreft

hurtigvoksende (nevroendokrine karsinomer, NEC)
mer langsomt voksende (nevroendokrine svulster, NET).

Den første typen kan vokse svært raskt og det er meget viktig for pasienten at diagnosen stilles raskt. Behandlingen startes ofte i løpet av dager etter diagnosen.

For de langsomt voksende svulstene er det ofte ingen hast med å starte behandling. Ofte vet man i utgangspunktet ikke hvilken av typene pasienten har slik at utredningen uansett bør gjøres i løpet av få uker.

Kirurgi som behandling

For begge typer er det kun operasjon med fjerning av alt kreftvev som kan kurere pasienten. Ofte har sykdommen spredt seg på diagnosetidspunktet slik at det er ikke er mulig å fjerne alt kreftvev ved operasjon. For de hurtigvoksende typene er det da vanligvis cellegift som er behandlingen. For de langsomt-voksende svulstene benytter man ofte molekylært rettede medikamenter, samt nukleærmedisinske behandlinger i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling.

Henvisning og vurdering

Du blir vanligvis henvist fra din fastlege til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning på bakgrunn symptomer og/eller funn som er gjort.

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Diagnoseveileder ved nevroendokrine svulster, Helsedirektoratet

Utredning

I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkingar og andre undersøkingar. Ofte tar vi også ei vevsprøve av svulsten for å stille rett diagnose.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast vere avklart om du har kreft eller ikkje, og vi vurderer behovet for vidare behandling. Dersom du ikkje har kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

Aktuelle undersøkingar

Desse undersøkingane kan vere aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft.

Vanlege blodprøver er oftast normale. Dei fleste nevroendokrine svulstar skil ut chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan bli målt i blodet, stig ofte utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulstar. Når svulstane er små, kan nivået av chromogranin A i blodet vere normalt. Nivået aukar ved aukande svulstmengde. Chromogranin A kan likevel også vere forhøgd ved ei rekke andre tilstandar, og tolking av forhøgde prøveverdiar kan vere svært vanskeleg.

Ved hjelp av røntgenundersøking kan svulstar oftast bli påvist. Nokre gonger kan likevel svulstane vere såpass små, eller ligge slik til, at dei ikkje blir identifisert på røntgenbildene. Det må bli brukt kontrast på CT-undersøkingane og oftast også på MR for å oppdage nevroendokrin kreft. MR er betre til å påvise svulstar i skjelettet og lever enn CT.

Det vil også kunne vere aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for å stille riktig diagnose.

Ei undersøking som heiter 68Gallium PET/CT kan også påvise svulstar som er vanskeleg å oppdage ved andre røntgenmetodar. Ved denne undersøkinga blir det sprøytt eit svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange nevroendokrine svulstar er det reseptorar (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når ein så tar bilde av kroppen med eit kamera følsamt for radioaktiv stråling, kan svulsten/svulstane bli påvist.

Pakkeforløp heim

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)

div_bfba65e9-99a9-49f2-a8b3-6d0e8e3a181a

Behandling

Dersom du har kreft, blir det planlagt kva behandling som er best for deg. Ei avgjerd om behandlinga di blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg møte.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no

For pasientar med nevroenokrin kreft vil som regel behandlinga vere operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling.

Det blir vurdert om operasjon er mogleg hos alle som har fått påvist nevroendokrin kreft. Alle pasientar blir drøfta i tverrfaglege møte. Nokre gonger er ikkje operasjon mogleg, enten på grunn av sjukdomsutbreiinga, eller at det er tilleggssjukdommar som ikkje tillèt omfattande kirurgisk behandling. Då kan medikamentell behandling vere aktuelt (for eksempel biologiske preparat i månadlege injeksjonar, cellegift, nyare immunmodulerande medisinar eller isotopbehandling). Etter ein operasjon vil mange pasientar vere å sjå på som kurert.

Lindrande behandling

Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdommen, finst det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.

div_b8e47ee4-c000-42c4-b585-56a369fd16bd

Oppfølging

Etter ei kirurgisk behandling blir dei fleste følgt opp poliklinisk. Dersom videre behandling er aktuelt, blir du følgt opp av kreftlege på sjukehuset.

Sist faglig oppdatert 4/7/2026

Kontakt

Sykehuset Namsos Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Namsos

Kontakt Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Namsos

Oppmøtested

Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen. Poliklinikken ligger i første etasje i hovedbygningen.

Sykehuset Namsos

Havikvegen 8

7803 Namsos

Finn frem

Transport

Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på entur.no og Widerøe.

Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Praktisk informasjon

Besøkstider og andre retningslinjer for besøkende

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Sykehuset har sitt kapell / stille rom i første etasje i A-blokka. Det brukes til seremonier for alle livssyn. Kapellet er åpent på dagtid og kan benyttes til en stille stund, alene eller sammen med noen. Vi ber om at du slokker stearinlys dersom du tenner det.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Namsos

Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.

For åpningstider, se narvesen.no

Rødkløverhuset Namsos

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Pasientreiser

Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Åpningstider

Hverdager: 07:30 - 15:30

Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
Døgnåpent for ansatte.

Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.

Sykehuskafeen er åpen for alle. Du finner den i underetasjen, ved siden av sykehusapoteket. Middag serveres fra klokka 12:30 alle dager.

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Nevroendokrin kreft

Symptomer

To hovedtyper nevroendokrin kreft

Kirurgi som behandling

Henvisning og vurdering