We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Hjernekreft

Å være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Det som utløser en slik mistanke, kan være symptomer fra sentralnervesystemet og/eller funn ved røntgenundersøkelser av hjernen.

Det finnes flere typer hjernesvulst (tumor cerebri). Den gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet og hvor raskt svulsten vokser.

Les mer på helsenorge.no

Ved kreftsykdommer i hjernen vil man møte forskjellige behandlere på flere omsorgsnivåer i helsevesenet. Mange ganger vil de forskjellige fasene av behandlingen gis ved ulike avdelinger, og noen ganger også ved forskjellige institusjoner.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft, skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp er betegnelse på en enhetlig og standardisert organisering av utredning, behandling, kontroller, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Alle pasienter som blir henvist til et pakkeforløp vil bli tilknyttet en forløpskoordinator. Dette er en person som innehar opplysninger om forløpet til alle pasienter som er i et pakkeforløp, og som har oppsyn med at forløpet flyter etter anbefalte tidsfrister. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Forløpskoordinatoren skal kunne kontaktes av deg eller dine pårørende ved praktiske spørsmål og spørsmål om hva som er neste trinn i behandlingen. Koordinatoren vil også kunne videreformidle eller sende henvendelser videre til den aktuelle behandlende lege ved medisinske spørsmål. Forløpskoordinatoren sikrer at de forskjellige fasene i behandlingsforløpet startes og avsluttes innen anbefalte tidsfrister.

Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkjast av lege, og det blir som oftast teke MR-undersøking av hovudet. Blir det ved MR-undersøking påvist mistanke om svulst i hovudet, vil det etter eventuelle tilleggsundersøkingar vurderast operasjon eller prøvetaking. Deretter vil endeleg diagnose bli stilt.

Når utgreiinga er ferdig, vil ein vere rusta til å vedta ein behandlingsplan, som utan unødvendige forseinkingar vil starte etter utgreiinga. I nokre tilfelle vil det haste så mykje å komme i gang med behandling at ho blir starta før utgreiinga er komplett.

Om du ikkje har kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

 
 
I nokre tilfelle vil det òg vere nødvendig med tilleggsundersøkingar som elektrofysiologiske undersøkingar (EEG), analyse av ryggmargsvæske og vevsprøve frå hjernen. I andre tilfelle kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkingar.
 

 

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​

div_0725696d-f4fa-4878-9387-1e68a68156d3

Behandling

Dersom du har kreft, blir det no planlagd kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandlinga di blir teken i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg, kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no

Behandlinga består oftast av operasjon der svulsten blir fjerna, etterfølgd av strålebehandling og/eller cellegift. I nokre tilfelle består behandlinga av ein mindre operasjon for å sikre vev til analyse etterfølgd av berre strålebehandling og/eller cellegift.

Behandling av hjernekreft er i Noreg sentralisert til universitetssjukehusa. Av og til kan delar av behandlinga av praktiske grunnar givast ved lokalsjukehusa. Behandlinga av hjernekreft har fleire element med ulike formål.

Forbehandling

Svulstar i hjernen er ofte følgde av hevelse i omkringliggjande vev. Av og til er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfelle kan det vere nødvendig å gi medikament for å redusere denne hevelsen. Dette blir som regel gjort nokre dagar før kirurgi slik at inngrepet kan gjerast på ein tryggare måte.

Svulstretta behandling

Med dette siktar ein til behandling som er retta mot sjølve sjukdommen og har til formål å betre prognosen, forbetre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstretta behandlinga kan bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjonar av desse. Behandlinga vil vere avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbreiing og lokalisasjon. Nokre pasientar vil få cellegift både samtidig med og etter avslutta strålebehandling.

Stråleknivbehandling (gammakniv)

Stråleknivbehandling (gammakniv) er ein type strålebehandling der mange strålar blir fokuserte på eit avgrensa område. Dette kan vere eit alternativ til strålefeltbehandling når svulsten har ein uvilkårleg nærleik til tidlegare bestrålt og/eller strålekjenslevare friske delar av hjernen.

Gammaknivbehandling er i hovudsak ei behandling som blir gitt ved tilbakefall av hjernekreft etter eit primært behandlingsforløp. Behandlinga blir gitt ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Lindrande behandling

For nokre pasientar vil det bli aktuelt med antiepileptisk behandling og lindrande behandling. Dette er behandling som ikkje påverkar prognosen, men som har til formål å fjerne eller dempe symptom frå sjukdommen. Lindrande behandling kan vere medikament mot smerter, kvalme eller medikament for å kupere epileptiske anfall. I nokre tilfelle vil også kirurgiske inngrep som ikkje er retta mot sjølve svulsten vere aktuelle, som til dømes innvendige slangesystem for å hindre for avlaste trykk i hjernen.

Antiepileptisk behandling

Epilepsi er eit vanleg og tidvis alvorleg symptom ved mange typar hjernekreft. Medikament for å førebyggje slike anfall er ofte nødvendige, og må vanlegvis brukast i lengre tid, også etter at andre delar av behandlinga er avslutta.

div_05dad3da-e241-43fd-93f2-4812e3be4c4f

Oppfølging

For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil ei livslang oppfølging vere hovudregelen. Oppfølginga vil bestå av polikliniske konsultasjonar og biletdiagnostiske kontrollar ved ein nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk eining.

Innan det første året etter diagnose vil det vanlegvis gjerast kontrollar tre og seks månader etter at den primære behandlinga er avslutta. Hyppigheita utover dette vil vere svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovudregel vil årlege kontrollar med MR-undersøking vere eit minimum.

MR-undersøkingar kan vanlegvis utførast ved lokalsjukehus, men vil granskast og vurderast ved den oppfølgjande eininga.

Av og til kan vedvarande nevrologiske forstyrringar, som motoriske og språklege problem, oppstå som følgje av hjernekreft eller som følgje av behandlinga som blir gitt. Avhengig av alvorsgrada av desse forstyrringane kan opptrening av slike funksjonar vere aktuelle, anten ved institusjon eller ved kommunale tilbod som fysioterapeut eller logoped.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og byrjinga av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.

Vær oppmerksom

Etter kirurgisk behandling kan nokre komplikasjonar oppstå opptil fleire veker etter behandlinga. Sårbetennelsar er viktige å fange opp, då desse i seg sjølve krev behandling. Symptom på sårbetennelse kan vere:

  • sårproblem
  • feber
  • frostanfall
  • epilepsianfall

Det kan oppstå tilbakefall av sjukdommen etter behandlinga. Dette vil vanlegvis fangast opp gjennom kontrollprogrammet. Likevel kan det nokre gonger vere aktuelt å framskunde kontrollar viss symptom skulle oppstå.

Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptom som:

  • epilepsianfall
  • nevrologiske forstyrringar
Sist faglig oppdatert 9/25/2024

Kontakt

  • Kontakt Nevrologi, Sykehuset Levanger

    Oppmøtested

    Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen. 
    Bygningsfasade på Sykehuset Levanger. Foto.

    Sykehuset Levanger

    Kirkegata 2

    7601 Levanger

    Praktisk informasjon

    Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

    ​Ønsker du kontakt med sykehusetpresten kan personalet på avdelingen formidle dette.

    Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

    Diagram


    ​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

    Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

    entur.no

    SAS.no

    Norwegian.no

    Widerøe.no

    Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

    Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

    Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

    Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.


    Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

    Pasientr​eiser


    ​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

    Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

    På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

    For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

    Åpningstider

    Hverdager: 07:30 - 16:00
    Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
    Døgnåpent for ansatte.

    Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.

    Sykehuskafeen er åpen for alle. Du finner den i 1.etasje. Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

    Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


  • Kontakt Nevrologi, Sykehuset Namsos

    Oppmøtested

    Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen eller i appen HelsaMi.

    Nevrologisk poliklinikk holder til i 4. etasje i hovedbygget, og kan nås via heis og trappegang

    En bygning med et helikopter foran seg

    Sykehuset Namsos

    Havikvegen 8

    7803 Namsos

    Transport

     

    Diagram

     

     

    Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

    Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på entur.no og  Widerøe.

    Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

    Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

    Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

    Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

    Praktisk informasjon

    Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

    Sykehuset har sitt kapell / stille rom i første etasje i A-blokka. Det brukes til seremonier for alle livssyn. Kapellet er åpent på dagtid og kan benyttes til en stille stund, alene eller sammen med noen. Vi ber om at du slokker stearinlys dersom du tenner det.

    Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

    Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Namsos

    ​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​


    Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

    Pasientr​eiser


    ​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

    Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

    ​På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.​

    For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

    Åpningstider

    Hverdager: 07:30 - 15:30
    Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
    Døgnåpent for ansatte.

    Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
     
    Sykehuskafeen er åpen for alle. Du finner den i underetasjen, ved siden av sykehusapoteket. Middag serveres fra klokka 12:30 alle dager.
     

    Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​