Behandling

Induksjon (igangsetting) av fødsel

Induksjon (igangsetting av fødselen) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare anbefalt når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å legge til rette for et best mulig utfall for mor og barn. At fødselen starter av seg selv rundt termin (mellom svangerskapsuke 37 og 42), er vanligvis det som gir enklest fødselsforløp. Men av og til oppstår det tilstander i svangerskapet som gjør det nødvendig for mor og/eller barn å sette i gang fødselen før den starter av seg selv for å unngå mulige alvorlige komplikasjoner.

De vanligste årsakene til dette er høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsom fostervekst (lite barn). Alder over 38 år er også medvirkende. I tillegg anbefaler vi igangsetting til alle som ikke har født 11 dager etter ultralydtermin (42 uker).

Hvor lang tid tar det?

Det er vanskelig å vite hvor lang tid en induksjon vil ta. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen starter og du føder. For noen kvinner kan det ta flere dager, mens for andre går det raskere. Faktorer som spiller inn er blant annet antall svangerskapsuker ved tidspunktet for igangsetting, om du har født tidligere, allerede startet med rier, eller om fostervannet har gått.

Henvisning og vurdering

Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig  –  ring alltid til fødeavdelingen før du drar.

Før

Trivselskontroll uke 41

Alle gravide får tilbud om trivselskontroll på svangerskapspoliklinikken. Denne utføres 4-7 dager etter ultralydtermin hvis du ellers er uten risiko, og tidligere hvis du har noe høyere risiko (høy BMI, tidligere lite barn, IVF eller lignende).

Jordmor på helsestasjon henviser til denne kontrollen. Trivselskontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbarn for kvinnen og sykehuset.

 

Trivselskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

I tillegg til de vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll gjør vi følgende undersøkelser:

  • Ultralydundersøkelse for å se på fosterets størrelse, fosterbevegelser og  mengden av fostervann.

På noen sykehus utføres også

  • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd, livmorens sammentrekninger og fosterbevegelse. Registreringen tar omtrent 30 minutter.
  • Vaginalundersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, fasthet og åpning

De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

Overtidskontroll (> 42 uker)

Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor/lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

 

På overtidskontrollen blir det utført vaginalundersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, fasthet og åpning. Det kan også bli utført ctg.

Hvilken metode som blir valgt for å igangsette din fødsel, avhenger av resultatene fra undersøkelsene

Under

Ulike metoder for induksjon av fødsel

Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

Det er ulike metoder som kan brukes for å sette i gang en fødsel. Hvilken metode som er best for deg avgjøres av lege eller jordmor. Modningsgraden av livmorhalsen er med på å bestemme hvilken induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgraden av livmorhalsen (Bishop score) før og under induksjonen for å avgjøre fremgang.

Umoden livmorhals/mormunn. Illustrasjon

Illustrasjonen over, viser en umoden livmorhals. Livmorhalsen er fast, lang, og lukket. Slik er det vanligvis før fødselen starter.

Moden livmorhals/mormunn. Illustrasjon

Illustrasjonen over, viser en moden livmorhals der fosterets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.  

Er livmorhalsen umoden, er hensikten med de første tiltak å modne denne. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.

 

Et ballongkateter er et gummikateter med en ballong i enden.

Hva skjer under behandlingen?

Legen fører kateteret inn i livmoren gjennom skjede og livmorhals. Du må ligge med bena i benbeholdere mens kateteret blir satt på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen(e) fylt med sterilt saltvann slik at de(n) utvider seg og strykker på livmorhalsen. Denne er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse, dusj og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.

Hvordan virker kateteret?

Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Kateter med sterilt saltvann i livmorhalsen. Illustrasjon.

Hvordan opplever du behandlingen?

Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve modningsrier i livmoren (menstruasjonsliknende smerter). Disse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftest forbigående. Hos noen vil disse gå over til rier og føre til fødsel.

De fleste kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Når du drar, får du en avtale om når og hvor du skal komme tilbake til videre behandling. Om det er tilstander hos deg eller fosteret som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse bli vurdert av legen.

Kateteret blir som regel liggende til neste morgen. Du skal kontakte avdelingen hvis kateteret faller ut, vannet går, du begynner å blø, får feber, hvis det er mindre fosterbevegelser enn vanlig eller annen bekymring.

Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.

Hva skjer under behandlingen?
Før behandlingen starter, vil lege/jordmor vurdere hvor moden livmorhalsen er. 

Det vil bli tatt en CTG-registrering som vider barnets hjerteslag og livmorens sammentrekninger før behandlingen starter.

CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Når prostaglandin gis som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får en ny kapsel hver 4. -6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vannet kan tas, maks 8 kapsler.

På noen sykehus gis prostaglandin i tabletter som svelges. I et standard forløp tas 1 tablett hver 2.time eller 2 tabletter hver 4.time, til du får rier. Maks 8 tabletter per døgn og maks 16 tabletter totalt. Etter individuell forsvarlighetsvurdering er det på noen sykehus innført at man kan være hjemme når disse tablettene tas.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i uten at fødselsriene kommer i gang. 

Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende. Om ikke sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modning av livmorhalsen.

Smertelindring i tiden før du går i aktiv fødsel

Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppighet. Det kan oppleves smertefullt i perioder og du kan oppleve at du blir sliten. Det er noen tiltak som kan lindre. Det kan for eksempel være varmeflaske eller en varm dusj, massasje fra partner, fokus på pust og avspenningsteknikker. Paracet eller sterkere smertestillende kan være aktuelt i samråd med jordmor/lege. Å jobbe bevisst for å håndtere modningsriene i denne perioden, kan være en fin forberedelse til fødsel.

Stikke hull på fosterhinnen  ta fostervannet – amniotomi

Når livmorhalsen har begynt å åpne seg, vil jordmor eller lege stikke hull på fosterhinnen med en plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikke smertefullt for deg eller fosteret. Du får da vannavgang som stimulerer rier.

 

Dersom riene ikke blir sterkere og regelmessige i løpet av 2-3 timer etter at vannet er tatt, startes et riestimulerende drypp med Oxytocin. Dette vil påvirke livmoren til å trekke seg sammen og etablere rier.

Hva skjer under behandlingen?
Jordmoren legger inn en venekanyle i en av blodårene oppå hånden din. Venekanyle er et tynt plastrør som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Dosen blir vurdert og justert fortløpende. Når fødselen blir satt i gang med drypp, blir du koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag hos fosteret og rier.

I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få sammentrekninger som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Det kan da være aktuelt å ta en pause, før man igjen iverksetter induksjonstiltak. Erfaring viser at en slik pause er gunstig, og at fødslen kan komme i gang når behandlingen starter igjen.

Etter

Det kan altså ta flere dager fra  induksjonen starter og til fødselen er i gang, men når riene og fødselen har startet vil den som oftest forløpe ukomplisert. Det kan oppleves som at man har hatt en lang fødsel når man er satt i gang.

Om fødselen ikke starter

Om induksjon av fødselen ikke fører frem, eller din og/eller fosterets tilstand krever forløsning, vil legen vurdere om det skal gjøres keisersnitt.

 

Når vi setter i gang fødselen vil du og barnet bli tett fulgt opp av jordmor og lege. Undersøkelser og vurderinger vil avgjøre den videre behandlingen. Planen for behandling kan bli endret underveis. Noen ganger er det nødvendig og riktig å utsette den planlagte behandlingen. Det kan være din situasjon, tid på døgnet (natt) eller hensyn til drift som gjør at en slik avgjørelse blir tatt.

Er du usikker eller ikke har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser hjem, vil du alltid få en avtale om ny kontroll og hvor du skal ta kontakt om situasjonen din endrer seg.

Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt hjem fra sykehuset.

Kontakt