Endokrinologen ved Sykehuset Levanger er ikke som alle andre forskere. På slutten av åttitallet reiste han med kone og barn fra Stockholm og universitetssykehuset til
Levanger og et relativt lite sykehus.
Tilfreds med valget
I dag kan kontrasten knapt bli større. Et par år etter ankomst tok han nemlig skrittet helt ut da familien ganske enkelt kjøpte en bondegård.
– Det hender jeg savner Stockholm, men ikke for å bo. Når jeg sitter i den skranglende tunnelbanen, må jeg virkelig spørre meg; har jeg virkelig bodd her?
Nå sier mange av våre venner at de er litt misunnelige på oss. Vi har valgt å skape livene våre selv, sier Kollind.
Trening og kosthold god medisin
Hvorvidt det var bonderomantikken som ledet dr. med. Kollind ut i sitt forskningsfelt, skal være usagt. Nå studerer han i hvert fall betydningen av type 2 diabetes.
– Alt som senker blodsukker hos mennesker med type 2 diabetes er viktig, også små forskjeller, sier Kollind.
Medisiner er selvfølgelig vesentlig. Et par andre faktorer er imidlertid minst like viktige: Trening og riktig kosthold.
– Hvis man ikke trener og samtidig spiser usunt, er det lite effekt av medisinene, forteller Kollind.
Kald eller varm?
Derfor har han sett nærmere på hvordan ulike typer karbohydrater påvirker blodsukkeret. Konkret har han undersøkt hva som skjer hos en pasient med type 2 diabetes når han eller hun spiser kokt potet, og om det utgjør noen forskjell om poteten er kald eller varm.
– Det viser seg da ved undersøkelser på pasientene at man ikke får like kraftig blodsukkerstigning dersom man venter til den kokte poteten er avkjølt, forteller
Kollind.
Han ser ikke bort fra at slike funn påvirker matvanene våre i noen grad. Det kan for eksempel føre til økt bruk av potetsalater eller tynne skiver kald potet
på brødet.
Grønt på morgenen
Kanskje er det duket for flere forandringer på det norske frokostbordet, i særdeleshet for diabetikere. I januar 07 skal han nemlig i gang med en ny undersøkelse som sjekker om det hjelper å spise grønnsaker i tilknytning til brødmåltid.
Magesekken er suppemaker, tilsetter enzymer og sender det til videre bearbeidelse i tarmene. Hvis innholdet av fiber øker, trenger magesekken mer tid på arbeidet sitt.
– Dermed kommer maten forsenket ut i tarmen, opptak av sukker blir forsinket og dermed holdes blodsukker-toppen på et lavere nivå. Vi håper at studien med
grønnsakene (som inneholder fibre) til blodsukkeret. Det vil gi mindre behov for insulin, det gir mindre langsiktige konsekvenser for diabetikere, og folk flest
har godt av å øke inntaket av grønnsaker av flere årsaker, sier Kollind.
Og du som leser dette: Da vet du hva du har å gjøre i morgen tidlig…
Artikkelen er trykket i Helse Nord-Trøndelags internmagasin.