Men etter som jeg velger tittelen humor og helse i denne spalten, håper jeg at det er innen dette feltet. Og når sant skal skrives, kan det være en belastning at leserne allerede etter første setning drar i drygen mye på smilebåndet.
For det er jo et paradoks at en god latter forlenger livet, slik at folk blir eldre og således bidrar til lengre køer på helseinstitusjoner. Så dette blir altså et finstilt bidrag som sveiper innom humor, men som også må ha litt malurt som utjevning.
Så lenge jeg kan huske – vet ikke egentlig hvor lenge det er, men mener bestemt at det er en stund eller kanskje to – jo, altså, så lenge jeg kan huske mener jeg å ha hørt at humor er viktig for helsa. Det tror jeg veldig på. Om også dårlig humor forlenger helsa, sies det betydelig mindre om. Så kan man jo stille spørsmål om hva som er god og dårlig humor. Det er en diskusjon jeg har vært med på utallige ganger. De som arbeider innom helse har i de senere åra blitt innprentet med humorens positive virkning.
Og selv om det er et felt som er veldig viktig, kan det ikke måles i enheter. Humorforsker Sven Svebakk har i mange år snakket om humor og helse. Og tar jeg ikke helt feil, har han skrevet at “humor er den beste medisin”. Hans snurrige og gode formuleringer i bokform om nevnte tema, anbefales på det sterkeste – reseptfritt! Min kone har i en årrekke arbeidet innenfor helsesektoren.
For oss utenforstående er det ikke vanskelig å forstå at enhver medisindose må regnes nøyaktig ut etter pasientens behov. Da er det muligens enklere med “humor som den beste medisin”. Der er det mye å gå på når det gjelder overdosering. Kan noen av leserne huske å ha tenkt etter en arbeidsdag at: “I dag var det vel litt i artigste laget på arbeid”? Neppe! Så var det dette med malurt da.
Unnskyld meg, men det skulle sikkert være i begeret. Men i og med at jeg selv ikke arbeider i helsesektoren, vet jeg ikke hvor mye som skal til i et beger – men uansett – kan det av og til bli en tvangstrøye med alt dette humorsnakket? Eller sagt på en annen måte: Kan ikke folk få være som de er?
Skal humor pålegges alle slags folk for å spre glede?
Akkurat der har jeg et svar jeg virkelig kan stå inne for. Nemlig: Jeg vet ikke!
Samme svar gir jeg til folk som spør hva som er god humor og hva som er dårlig. Så vidt meg bekjent har ingen humor forsker kommet til noen målbar formel for humor. Men forsk gjerne på temaet i matpausen med å dele noen morsomheter Og ikke tenk for mye på at latterkulene bidrar til at eldrebølgen skyller hardere inn over oss. Når alt kommer til alt – for det håper jeg at det gjør – så liker vi folk rundt oss som smiler og ler, og gjerne utleverer seg selv uten at noen føler ubehag. Når humor skal beskrives, blir det muligens en indre glede som ikke kan beskrives. For ikke vet jeg hvorfor jeg ler høyt og godt av Mr. Bean-serien der knapt nok noe blir sagt, men situasjon og kroppsspråk når frem til meg og også til store deler av resten av verden. La oss bli revet med og legge den gledesstunden i skuffen for ekte livsglede!!!
Oi. Nå husker jeg. Jeg nevnte i starten at jeg var spesialist. Nå husker jeg hva jeg var spesialist i, og det er: Mitt eget liv! Der kan garantert ingen slå meg. For i og med at jeg jobber som humorist, er det vel ikke så mange andre muligheter å plukke heimsnekra humorperler fra, enn nettopp mitt liv.
Innen revyverdenen har vi som hovedregel at et godt revynummer ikke skal være lenger enn fire minutter. Men mine største opplevelser av indre revynummer, som oppleves der og da, varer kun noen få sekunder; altså den gode kommentar. Det kan være den perfekte setning på rett plass der og da. I mitt hode er det meget stor humor når min far kjørte opp mot Røyrvika for mange år siden og så et gammelt og falleferdig hus, og spontant utbryter: “Det huset oppe på bakken der er så elendig at det aldri skulle stått ute.”
Okei folkens, det kan godt være at begrepet humor og helse er like ullent nå, som det var i starten. Men for å være helt konkret så har jeg gått litt i dybden når det gjelder fakta om humor. Ja, jeg har faktisk gått så langt tilbake som til vikingetida og lest om det finnes mye humor i datidens tekster. Jeg vil anbefale deg å lese Snorre Sturlasons kongesaga – der finner du garantert mye å humre over.
Uansett om forskere i dag mener at dødeligheten var større for over tusen år siden, uansett om forskere i dag mener at vi har kommet mye lengre innen fagfeltet humor og helse; det rokker ikke ved mitt standpunkt og min vitenskap.
Dødeligheten i vikingetida er akkurat som i nåtida, nemlig et dødsfall per person. Hvis du søker på ordet humor på nett, får du 29 300 000 treff! Og jeg må innrømme at jeg ikke har hatt tid til å oppsøke alle. Men i ett av disse treffene står det skrevet om humor som virkemiddel for å klarne hjernen – det stemmer i hvert fall for mitt vedkommende. Jeg har selv laget en humoristisk fabulering om alle postnummer i hele Norge, og jeg lærte alle nummer på rams innen veldig kort tid. Det høres sikkert helt utrolig ut, men jeg skal bevise det med å gi dere samtlige postnummer etter 1975. Hold dere fast, for her kommer de: 0. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Så har vi selvfølgelig forskjellige sammensetninger av disse tallene alt etter hvor du bor i landet.
Hr. Redaktør, kan jeg få fortsette litt til, selv om spalteplassen blir mindre og mindre etter hvert? (Hahh, klart jeg kan… hvem kan stoppe meg nå?) Kall det gjerne svart humor, uten at den er stygg.
Sluttordet i denne spalten er hentet fra en kirkegård et sted i Trøndelagen.
Der står graveren på kirketrappa tidlig en søndagsmorgen. Så kommer presten forbi og ser at graveren står og strigråter. Presten blir selvfølgelig ille berørt og spør graveren: “Hva er det som har skjedd??? Er det noen som har dødd eller?”
Graveren peker utover kirkegården og svarer: “Ja, de er døde alle sammen.”
Som dere ser, er det ennå litt plass igjen på sia. Den skal stå tom, slik at dere som leser dette kan bruke feltet. Den skal hver enkelt av dere bruke til å skrive deres yndlingshistorie, ta med på arbeidsplassen og del den med resten av verden. Jeg kan ikke garantere at verden blir bedre, men jeg kan garantere at det er forsøket verdt.
SVEINUNG KVELI
Sveinung Kveli (47) er en av Norges fremste revyartister og har gjentatte ganger vunnet priser for sine innslag i Norgesmesterskapet i revy.
Innlegget er skrevet til Helse Nord-Trøndelags internmagasin, FreskMeldinga.