De faglige ansvarlige for henholdsvis Fødeavdeling og Kirurgisk avdeling i Namsos og Fødeavdeling og Barne- og habiliteringsavdelingen i Levanger har i brev til styrerepresentantene gjort rede for sitt syn.
Brevet er gjengitt under.
Her finner du informasjon og strategiprosessen.
Gode tilbud i Helse Nord-Trøndelag står i fare for å legges ned
Åpent brev til Styrene i Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag
Som ledere og avdelingsoverleger for de tre fagområdene, akutt kirurgi Namsos, føde/gynekologi og barnemedisin Helse Nord-Trøndelag, som blir direkte berørt av endringene foreslått i ”Strategi 2020”, vil vi på denne måten advare mot at sentrale tiltak i strategien er uforsvarlige og truer sykehusets eksistens.
For oss er det unaturlig å adressere et budskap direkte til dere styremedlemmer som skal ta denne beslutningen. Vi har stor respekt for formelle spilleregler. Når vi likevel velger å gjøre dette nå, er det fordi vi føler behov for å forsikre oss om at styret får argumenter som sikrer forståelse av konsekvenser og alternativer.
Konsekvensene av legge ned fødeavdelingen, ta bort akuttilbudet i kirurgi og barnemedisin og innføre 5 dagers post, handler om å legge ned eller betydelig svekke velfungerende sykehus. Vi erkjenner enhver eiers legitime rett til å legge ned virksomhet. Vi synes imidlertid det skal skje i åpenhet med tilgjengelig kunnskap om konsekvensene. Vi har dokumentert konsekvensene både i forhold kvalitet, aktivitet, økonomi og rekruttering.
Det er en illusjon at et rent elektivt sykehus kan etableres i Namsos med det kirurgiske tilbudet det har i dag. Det er en illusjon at det er mulig å beholde fagkompetanse dersom akuttfunksjoner tas bort. Helse Midt-Norge synes ikke å ta inn over seg at beredskapsordningene ved Sykehuset Namsos allerede i dag er på nivå med det vaktberedskap for et elektivt sykehus vil kreve.
Vi synes det er flott at brukerorganisasjoner og kommuner får uttale seg om Strategi 2020. Vi synes det er svært uheldig at vi som er direkte ansvarlig for tilbudet, ikke en gang er høringsinstans.
Brukerne vært tydelige på at akutte tilbud må være nært, mens det ikke stilles samme krav til elektive tilbud. Helse Midt-Norge legger opp til det motsatte med ”Strategi 2020”.
Det er viktig at man er klar over at strategien baseres på en antagelse om en utvikling flere tiår fremover i tid. Hvem visste i 1990 hvordan helsevesenet skulle se ut i 2010? Selv når man aksepterer at alle antagelser er korrekte, og at det er tøffe beslutninger som skal fattes, er det godt mulig å dreie utviklingen i riktig retning uten den høye risikoen for samtidig å bygge ned sykehus. Det er fullt mulig å redusere antall pleiepersonell i forhold til antall pasienter uten å legge ned akutt- og fødetilbud. Kvaliteten på hele tilbudet i de mindre sykehusene kan utmerket godt holdes god nok.
Et hovedargument i strategiforslaget er at man ved å beholde fødeavdelinger og barneavdelingen vil kreve så mange nye legehjemler at det vil gå på bekostning av de store satsningsområdene. Dette er usant. Det mangler en overlegehjemmel for å nå dagens krav til dekning av vakt for føde/gyn. Rekrutteringsevnen er svært god ved alle avdelinger. Fødeavdelingen i Namsos får de beste skussmål av tilsynsmyndighetene. Innen kirurgi vil en ekstra overlegehjemmel gi 5-delt vakt, noe som er helt akseptabelt. Det er med undring vi ser at Helse Midt-Norge sier man må ha 8 leger for å ha et 6-delt vaktsjikt. Dette er feil. Man må ha 6 leger for å etablere et 6-delt vaktsjikt i henhold til kravet. Moderne årsplanlegging ivaretar tilstrekkelig legedekning gjennom hele året.
Det hevdes at det ikke har kommet forslag til alternativ strategi. Dette er direkte feil. Vi har lagt fram omfattende dokumentasjon også for alternativene.
Det er en rekke motforestillinger mot de forslag som er presentert:
- prehospitale tjenester skal sikre god nok kvalitet for befolkningen som gjennom forslaget vil bli mye mer avhengig av disse tjenestene
o Helse Midt-Norge skal angivelig sørge for at de prehospitale tjenestene blir så gode at det ikke spiller noen rolle om man har lang reisevei når nøden er størst
o det er umulig å se for seg et helsevesen som er like godt i akuttsituasjoner i en ambulanse eller i et helikopter, som kanskje flyr, som i et akuttmottak med flere spesialister og fasiliteter for diagnostikk og behandling. Derfor må reisetid være kortest mulig
- ”det gode lokalsykehus” skal sikre de store pasientgruppene et godt tilbud med akutt beredskap for indremedisin og en elektiv 5-døgns virksomhet innen kirurgi
o 5-døgnspost på et lite sykehus er ikke det samme som på et universitetssykehus der man til enhver tid har nær tilgang på de samme spesialister og sykepleiere som betjener 7-døgnsposten over gangen – i et lite sykehus finnes ikke denne muligheten, og det eneste faglig akseptable tilbudet er en 7-døgnspost
o det hevdes at kirurger i beredskap 5 dager i uken godt kan konsulteres angående akutte pasienter på en indremedisinsk post, og at dette vil gi et godt nok tilbud til pasienter med uklare tilstander
vi blir litt forvirret over at kirurgene i dette sykehuset dels kan håndtere akutte tilstander hos kompliserte, uavklarte pasienter, inkludert de som ligger i den elektive 5-døgnsposten, men ikke i tilstrekkelig grad det relativt beskjedne antallet akutte kirurgiske pasienter som i et slikt scenario må reise 12 mil ekstra
når vi i tillegg har en vaktordning for overleger som i dag er bestående av ren passiv tjeneste vil endringen i akutt status ikke medføre noen endring i kostnadene med beredskap, som er meget lave i Namsos (< 15% av legelønn)
- akuttberedskap for kirurgi skal legges ned, og man skal etablere ”gode utdanningsløp” innen helseforetakene for å sørge for tilstrekkelig innhold i et utdanningsløp – viderespesialisering i universitetssykehus vil komme i tillegg
o det er høyst usannsynlig at noen vil ønske jobb i utdanning ved to sykehus når man enkelt kan velge et sykehus med akuttfunksjon, og derved slippe å reise – vi har mange eksempler på hvor vanskelig det er å få leger til å bare ta enkelte dager ved nabosykehuset
o dersom noen allikevel skulle velge en slik løsning er sannsynligheten størst for at det er akuttsykehuset som sitter med de beste kort på hånden når denne spesialisten skal rekrutteres tilbake til foretaket
o det er en reell frykt for alvorlig rekrutteringssvikt ved nedleggelse av akutt- og fødefunksjon. Det er derfor Sykehuset Namsos står i fare for å legges ned. Det er en illusjon at et elektivt sykehus kan etableres i Namsos når dette ikke en gang er mulig i Oslo. I motsetning til for eksempel Sykehuset i Mosjøen tilbyr Sykehuset Namsos spesialisert laparoskopisk kirurgi og avansert ortopedisk kirurgi. Det er overveiende sannsynlig at spesialister vil forlate sykehuset som raskt får et B-stempel. Denne effekten vil komme umiddelbart
o det finnes ikke eksempel på velfungerende sykehus av den type ”Strategi 2020” antyder. De sykehus det refereres til er uten unntak preget av vikarstafetter, kostbare og sårbare bemanningsløsninger og årevis med uro og usikkerhet
o Bortfall av akuttberedskap innebærer bortfall av turnusleger og spesialistkandidater (leger i spesialisering). Dette vil ikke bare ramme kirurgifagene, men også indremedisin
- geografien i Nord-Trøndelag er av Helse Midt-Norge selv beskrevet som ”problematisk” og den nasjonale rapporten ”et trygt fødetilbud” poengterer at enkelte små fødeavdelinger må opprettholdes der hvor geografien er utfordrende. Dette må gjøres gjeldende for Sykehuset Namsos og som et viktig argument for å beholde barneavdelingen i Levanger. Det regionale fagnettverket har gitt den samme anbefaling.
o fødestuer presenteres som et godt alternativ til fødeavdeling. Dette er det stor faglig uenighet om, og dokumentasjon på dette er sprikende og mangelfull
o tilbudet vil være tilgjengelig for kun 30 - 40 % av fødepopulasjonen. I tillegg vil mange kvinner velge bort alternativet pga manglende trygghet.
o et hovedargument da fødestuen på Ørlandet ble nedlagt for få år siden, var at fødestue innebar stor risiko for både mor og barn, og at alvorlige komplikasjoner ikke alltid kunne forutses. Man viste til flere konkrete hendelser hvor man med nød og neppe berget mors liv.
det er ikke er mulig å forutse alle komplikasjoner, og enkelte komplikasjoner er ekstremt akutte hvor tidsfaktoren er av avgjørende betydning. St. Olav argumenterte den gang sterkt for nedleggelse og begrunnet det med at fødestue på Ørlandet var et faglig uforsvarlig tilbud
- vesentlig høyere kostnader ved nedleggelse av akutt- og fødefunksjon.
o det er beregnet 15 millioner i økte driftsutgifter pr. år. For Helse Nord-Trøndelag.
I dette tallet er økonomiske konsekvenser ved nedleggelse av barneavdelingen holdt utenfor.
o det er to hovedårsaker til kostnadsøkningen; økte transportutgifter og dårlig personalutnyttelse
o det legges stor vekt på prehospitale tjenester. Det sies ikke noe om at beredskapen må økes betraktelig, og at dette medfører store kostnader og mye passiv arbeidstid
et helikopter koster like mye som en sykehusavdeling
o den endelige konsekvens av høyere kostnader er at annet faglig tilbud vil rammes ved innsparinger
- tap av annet faglig tilbud
o omgjøring til fødestue innebærer at en sentral del av gynekologenes fagfelt forsvinner. En avdeling uten fagfeltet fødselshjelp vil verken rekruttere eller beholde gynekologer, med den konsekvens at gynekologitilbudet i Namdalen vil falle bort
o tilbud innen anestesi, kirurgi og indremedisin vil rammes når akuttilbudet svekkes fordi noen spesialister vil forsvinne når innholdet i faget reduseres, og få vil ønske seg hit
- administrasjonen mer enn antyder at kvaliteten i de små sykehusene er dårligere enn i de store
o ingen vet noe sikkert om kvaliteten ved noen av sykehusene fordi det ikke er systematisk kontrollert
o det er like sannsynlig at kvaliteten er bedre som at den er dårligere ved de små sykehusene – vist blant annet ved pasienttilfredshet og tilsyn
- akuttkirurgi og akutt gynekologi/føde henger sammen (også akutt indremedisin)
o man er avhengig av tilgang på kirurg i akutt fødesituasjon og vice versa
o man er avhengig av barnelege for syke nyfødte
o å beholde en funksjon uten den andre er ikke forenelig med trygg praksis, og vil medføre en betydelig redusert kvalitet i akuttilbudet
- Det sies i innstillingen til vedtak fra RHFet at tilbudet til syke barn skal videreutvikles i hvert HF. Samtidig hevdes det at St Olav på sikt kan ivareta døgnberedskapen. Med dette ligger det i kortene at det arbeides for å legge ned sengepost og akuttilbud i Nord-Trøndelag. Dette vil føre til en nedbygging av tilbudet til nord-trønderske barn, stikk i strid med strategien om desentraliserte tjenester til barn og unge.
o Avdelingen i Levanger og Namsos driver i dag en stor poliklinisk virksomhet. Det er ikke mulig å opprettholde et omfattende poliklinisk tilbud med nødvendig kompetanse, uten samtidig å ha akuttfunksjon og sengepost.
o Konsekvensene blir at barn med kroniske lidelser må forholde se til flere sykehus – det er ofte disse barna som trenger innleggelse og akutt bistand
o Barn får vesentlig lengre reisevei – en stor belastning for barnet og familiene som rammes
o Flere gravide/fødende og syke barn må overflyttes til St Olav
o Det må derfor presiseres at det skal være akuttfunksjoner og sengepost for barn i hvert fylke. Alternativet vil være at Nord-Trøndelag blir det eneste fylket i landet uten tilbud til barnebefolkningen.
- Barnemedisin (pediatri) er navet i barnhabilitering og viktig for barne-og ungdomspsykiatri
o Tilbudet til barn og ungdom med funksjonshemming og psykiatriske problemer vil svekkes betydelig. Det er helt uforenlig med at dette er viktige satsingsområder.
- Vi viser for øvrig til høringsuttalelsen fra fylkeslegen i Nord-Trøndelag
At dere i styret har et stort ansvar i forhold til å sikre befolkningen i Midt-Norge gode helsetjenester også i fremtiden er det ingen tvil om. At beslutningene som skal fattes krever mye og er tøffe er også klart. Fallhøyden er imidlertid stor, og dersom feil tiltak velges kan konsekvensene være meget negative. Vi har lagt frem alternativer til strategien som svarer på utfordringene. Forskjellen er at våre alternativer har en langt mindre risiko for å gjøre irreversibel skade på godt etablerte sykehus. Det å rive ned et tilbud er mye lettere enn å bygge det opp. Vi tilbyr derfor følgende alternativer til ”Strategi 2020” som sørger for gode fagmiljøer med fokus på kvalitet, i stedet for å rive disse ned:
- minimum legeberedskap innebærer at man ser kritisk på hvor stort behovet for tilstedeværelse er innen alle fagområder i vakt, og reduserer til et absolutt minimum uten at det går på bekostning av faglig forsvarlighet
o ved Sykehuset Namsos er dette innført, og kostnader for vaktberedskap for leger utgjør ca 15% av totallønn, og legetilgjengelighet på dagtid er maksimal
som konsekvens har leger i utdanning maksimalt utbytte av tjenesten med dagarbeid før og etter vakt, og med fri om natten slik at de blir uthvilt. Overleger har så rolige vakter at tilstedeværelsen på dagtid er optimal
o skulle dette prinsippet gjennomføres i hele regionen, der vi til dels har meget ”tunge” vaktsjikt, vil flere titalls millioner kroner frigjøres, og bedring i annen tjeneste vil muliggjøres
o ”Strategi 2020” sier at den planlagte virksomhet skal være uendret, eller øke, og man skal betjene en skadepoliklinikk på kveldstid med generell kirurgisk kompetanse. En skadepoliklinikk er i prinsipp en ortopedisk poliklinikk med potensielt krevende problemstillinger, og kan ikke drives forsvarlig uten spesialist tilgjengelig for konferanse og eventuell bistand
det er viktig at dere i styret er kjent med at man ikke kan drive planlagt kirurgi og gynekologi med potensielt farlige komplikasjoner, uten en døgnkontinuerlig beredskap. Dette gjelder også barnemedisin. Det medfører ikke økt personellbehov å opprettholde akuttfunksjon ved sykehuset Namsos og ved barneavdelingen i Helse Nord-Trøndelag.
- effektivisering av pasientforløp medfører at flere pasienter kan behandles med langt mindre ressurser
o ved Sykehuset Namsos har vi nå vist at vi kan behandle opp til 60% flere pasienter på en operasjonsstue med samme personalressurs, og med bedre kvalitet
o de fleste pasienter som kommer til planlagte operasjoner med behov for innleggelse legges nå inn den dagen de skal opereres i stedet for dagen før, som er vanlig de fleste andre steder – dette reduserer i betydelig grad antall liggedøgn, og derved pleierbehov i løpet av et år
o omdisponering av personell fra akuttmottak til recovery om morgenen når pasient til operasjon skal forberedes effektivt
- sambruk av personell i vakt
o anestesisykepleier i vakt har fast tilholdssted i akuttmottak slik at vi har redusert antall mottakssykepleiere i vakt med minst to årsverk
ved samtidighetskonflikter benyttes personale fra andre avdelinger
- nytenkning relatert til bruk av legespesialister
o i tråd med samhandlingsreformens intensjon foreslår vi at spesialister kan deltidsansettes ved sykehusene, men også inneha funksjoner som kommunehelsetjenesten kan dra nytte av
på denne måten sikres tilstrekkelig antall leger for gode vaktordninger samtidig som kostnadene holdes lave, og kvaliteten på samhandling med primærhelsetjenesten heves
- fødestue er ikke et alternativ i spesialisthelsetjenesten – da er det bedre at sykehuset ikke har tilbud til fødende
o det sies nå at normalfødende kvinner skal ha ”rett til å føde uten lege til stede” – i fødestue. Det er en ”rettighet” som eksklusivt tilbys distriktskvinner, og legen vil være 12 - 20 mil unna hvis de får behov for det. Det vil alltid kunne inntreffe uforutsette situasjoner som krever lege. Følgetjenester for gravide oppveier på ingen måte behovet for fødeavdeling.
”Strategi 2020” er etter høringsrunden ikke endret i forhold til de innspill som har kommet. Dette på tross av saklige innsigelser som ikke på noen troverdig måte kan avfeies. Vi har presentert gode alternativer til strategi som kan benyttes i hele regionen, og som medfører langt lavere risiko for ødeleggende nedbygging. Vi ønsker styrets medlemmer hjertelig velkommen hit for nærmere orientering om de tiltak vi er overbevist om er best for vårt og andre sykehus, og som ivaretar de utfordringer vi kan se fremover.
Forslagene til alternativ strategi bør omfatte hele regionen, også St Olav. De vil føre til en styrket helsetjeneste og vil holde personal- og andre kostnader nede.
I Møre og Romsdal er det 4 sykehus, i Nord-Trøndelag er det 2 sykehus, I Sør- Trøndelag er det 3 sykehus. I forslagene likestilles HFene – ikke fylkene!
Det er påfallende at regionens universitetssykehus omtrent ikke er nevnt i ”Strategi 2020”. St Olav er det eneste sykehuset som kan prøve ut forslagene i ”Strategi 2020” til nye driftsmodeller på forsvarlig måte.
Ved et vedtak i tråd med administrasjonens innstilling er det vår oppriktige mening at dette vil gi et dårligere tilbud til befolkningen i Nord-Trøndelag og vi er rimelig sikre på at det vil ta lang tid å reversere denne effekten når man innser at feil beslutning er tatt. Sykehuset Namsos står for over 40% av den kirurgiske produksjon i Helse Nord-Trøndelag – dette er en produksjon som er uavhengig av at vi i dag går i vakt, men en produksjon som vi frykter vil reduseres betraktelig når spesialistene forsvinner
Vi er uenig i tiltakene foreslått i ”Strategi 2020”. Dette er ikke fordi vi vil unngå konsekvenser som er ubehagelige, men fordi vi mener andre tiltak bedre løser utfordringene uten den store risiko for ødeleggelse av fagmiljøene. Vår strategi er på ingen måte et enkelt svar, men vil kreve betydelig vilje til omstilling med meget tydelig ledelse for å oppnå de ønskede resultat.
Namsos/Levanger, 110610
Med hilsen
Tina Bjørsvik Eilertsen
Avdelingsoverlege føde/gynekologisk avdeling
Sykehuset Namsos
Robin Gaupset
Avdelingsoverlege kirurgisk avdeling
Sykehuset Namsos
Bjørn Myklebust
Avdelingsoverlege Barne og habiliteringsavdelingen
Sykehuset Levanger
Dordi H. Bogfjellmo
Avdelingsoverlege føde/gynekologi
Sykehuset Levanger